Du har akkurat fått barn, livet ditt er snudd helt på hodet, og alle rundt deg sier at dette skal være den lykkeligste tiden i livet ditt.
Samtidig står du kanskje og gråter i dusjen, biter hodet av partneren din for småting, eller ligger våken klokken tre om natten, selv om babyen endelig sover, og tenker: «Hva er galt med meg?»
Hvis noe av dette kjennes igjen: Du er ikke ødelagt, du er ikke en dårlig mamma, og du er på ingen måte alene.
Denne artikkelen forklarer forskjellen på baby blues vs fødselsdepresjon (postpartum depresjon), hvordan postpartum angst kan se ut, og hvordan du kan skille mellom «vanlig» hormonkræsj etter fødsel og tegn på at du trenger mer hjelp. Hvis bare én setning treffer deg, les videre. For noen kvinner er akkurat denne informasjonen livreddende.
De fleste jordmødre i Norge nevner baby blues i svangerskapskontrollene. Så kommer babyen, du kommer hjem fra sykehuset, og plutselig skjønner du veldig godt hva de snakket om.
Baby blues rammer opptil 70–80 % av alle nybakte mødre. Altså rundt 7–8 av 10.
Baby blues henger ofte sammen med:
Dette er ikke et tegn på at du er svak. Det er kroppen og hjernen din som prøver å tilpasse seg enorme endringer på veldig kort tid.
Mange merker følelsessvingningene ganske tidlig etter fødsel.
Når starter baby blues?
Typisk dag 2–3 etter fødsel
(ofte akkurat når du kommer hjem fra sykehuset, eller når adrenalinet slipper).
Når er det verst?
Ofte rundt dag 5. Mange beskriver dag 5 som en skikkelig «kollaps-dag».
Hvor lenge varer baby blues?
Som regel gir det seg innen 2 uker etter fødsel.
Du kan fortsatt føle deg sliten og lett rørt, men de intense og uforutsigbare svingningene roer seg.
Hvis du fortsatt har sterke symptomer etter 2 uker, er det et viktig signal om å snakke med fastlegen eller helsestasjonen om fødselsdepresjon (postpartum depresjon).
Baby blues kan kjennes kaotisk. Ett øyeblikk ler du av ansiktsuttrykket til babyen, neste sekund gråter du fordi brødskiva brant seg.
Vanlige baby blues symptomer er:
Plutselige humørsvingninger
Helt ok det ene øyeblikket, i tårer eller irritert det neste.
Gråtbarhet
Gråter «uten grunn». Ofte på kvelden, eller når besøk drar.
Irritabilitet
Snerrer til partner eller familie, føler deg lett irritert.
Engstelse
Mer bekymret enn vanlig, særlig for amming/mating, søvn eller om du gjør ting «riktig».
Vansker med å sove selv når babyen sover
Du er utslitt, men hodet vil ikke skru seg av.
Følelse av å være overveldet
De helt grunnleggende tingene (amming/mating, bleieskift, dusj) føles som et maraton.
Med baby blues gjelder likevel som regel at:
Hvis dette ligner din opplevelse, er du sannsynligvis i baby-blues-området. Her hjelper støtte, hvile og trygging ofte veldig mye.
Fødselsdepresjon er ikke bare baby blues som varer litt lenger. Det er en psykisk lidelse som fortjener like seriøs behandling som en fysisk sykdom.
I Norge anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 10–15 % av mødre opplever symptomer på fødselsdepresjon det første året etter fødsel. Det er minst 1 av 10, trolig flere, fordi mange aldri forteller hvor vondt de faktisk har det.
Dette forvirrer mange.
Fødselsdepresjon:
Så hvis babyen din er 4 eller 9 måneder og du tenker: «Kan jeg virkelig få fødselsdepresjon nå?»
Svaret er ja. Det regnes fortsatt som postpartum-perioden.
Alle opplever det litt forskjellig, men det finnes noen typiske tegn på fødselsdepresjon.
Hvis du kjenner igjen flere av disse mesteparten av dagene i mer enn 2 uker, er det på tide å be om hjelp ved fødselsdepresjon:
Vedvarende tristhet eller tomhet
Føler deg nedstemt, nummen eller håpløs store deler av dagen, nesten hver dag.
Mister interesse eller glede
Ting du pleide å like (serier, bøker, hobbyer, til og med kos med babyen) kjennes flatt eller meningsløst.
Mister interessen for babyen
Du dekker babyens behov, men føler deg likegyldig, irritert eller til og med full av motvilje.
Sterk angst eller panikkanfall
Intens frykt, hjertebank, skjelving, følelse av at du skal besvime eller miste kontrollen.
Vansker med å knytte deg til babyen
Ingen «kjærlighetsrush» slik alle snakker om. Kanskje ingenting, eller til og med sinne.
Klarer ikke å fungere i hverdagen
Vanlige oppgaver føles umulige. Å dusje, kle på seg eller svare på en melding kan bli for mye.
Trekker deg unna familie og venner
Tar ikke telefonen, avlyser besøk, vil helst være alene eller føler at ingen forstår.
Endret søvnmønster
Enten søvnløshet (tankekjør, får ikke sove selv når babyen sover) eller at du sover veldig mye.
Endret appetitt
Spiser nesten ikke, eller overspiser for trøst.
Skyldfølelse, mindreverdsfølelse eller «jeg er en dårlig mor»
Ekstrem selvkritikk, ofte helt ute av proporsjon med virkeligheten.
Tanker om å skade deg selv eller babyen
Alt fra skremmende, påtrengende bilder i hodet til konkrete planer.
Og her er det viktig å være tydelig:
At du har tanker om å skade deg selv eller babyen betyr ikke at du er et monster. Det betyr at du er veldig syk og trenger rask hjelp, ikke skam.
Mange kvinner føler seg ikke først og fremst triste, men redde.
Du kan være konstant på vakt, med hjertebank, sjekke om babyen puster hvert femte minutt, eller google hver minste prikk på huden klokken to om natten.
Dette kan være postpartum angst, som kan komme alene eller sammen med fødselsdepresjon.
Litt bekymring er helt normalt. Postpartum angst kjennetegnes mer av:
Overdreven bekymring som ikke gir seg
Tankene kverner hele tiden. Du klarer ikke berolige deg selv.
Raske, påtrengende tanker
Hjernen hopper fra det ene skrekkscenariet til det neste, og du blir helt utmattet.
Kontinuerlig sjekking eller behov for bekreftelse
Sjekker babyens pust om og om igjen, trenger at andre sier «det går bra» mange ganger om dagen.
Fysiske symptomer
Stramhet i brystet, hjertebank, svimmelhet, svetting, en følelse av at noe forferdelig skal skje.
Klarer ikke å slappe av
Selv når babyen er trygg og sover, er kroppen din på høygir.
Unngåelse
Unngår å sove, å gå ut, eller å la andre holde babyen på grunn av «tenk om»-tanker.
En del med postpartum angst føler seg ikke spesielt nedstemt, og tenker derfor at det ikke kan være fødselsdepresjon. I virkeligheten kommer psykiske plager etter fødsel ofte blandet: depresjon, angst eller begge deler.
Det kan være nyttig å sammenligne direkte. Når du leser dette, prøv å kjenne litt etter hvor din egen opplevelse passer best.
Baby blues
Fødselsdepresjon (postpartum depresjon)
Hvis sterke symptomer starter eller fortsetter etter denne 2‑ukersgrensen, skal du tenke mer i retning postpartum depresjon vs baby blues.
Baby blues
Fødselsdepresjon
Baby blues
Fødselsdepresjon
Hvis du tenker: «Hvor lenge varer baby blues egentlig, jeg er 4 uker etter fødsel og føler meg fortsatt helt elendig?»
Da er det et stort varseltegn om å snakke med fagperson om symptomer på fødselsdepresjon.
Søvnmangel gjør alt tyngre. Men noen spørsmål kan hjelpe deg å kjenne etter:
Hvis du magisk fikk sove godt en uke: Ville du da mest sannsynlig føle deg som deg selv igjen?
Eller kjenner du deg så langt nede eller så angstfylt at selv tanken på mer søvn ikke hjelper?
Har du fortsatt korte stunder i løpet av dagen hvor du kjenner deg litt ok?
Eller kjennes det tungt og mørkt fra du står opp til du legger deg?
Har venner eller familie sagt at «du virker ikke som deg selv» eller «du ser skikkelig nedfor ut»?
Din egen magefølelse betyr noe. Hvis en liten stemme inni deg sier: «Jeg tror jeg trenger hjelp», er det lurt å lytte. Den stemmen er klok.
Mange mødre venter altfor lenge med å søke hjelp ved fødselsdepresjon, fordi de skammer seg. Eller tenker: «Andre har det verre, jeg bør bare skjerpe meg.»
Du trenger ikke å treffe bunnen før du har «rett» på støtte.
I Norge:
Det at du ber om hjelp betyr ikke automatisk at barnet blir tatt fra deg. Helsepersonell ønsker først og fremst å gjøre deg trygg og frisk, og bevare relasjonen mellom deg og babyen. Behandling handler om å gi deg krefter tilbake, ikke å straffe deg.
Du trenger ikke komme inn til fastlegen med helt «riktig» ordbruk. Det viktigste er å starte samtalen.
Hvis du klarer, del med minst én person du har tillit til:
Du kan for eksempel si:
Noen synes det er lettere å vise til en tekst, for eksempel ved å lagre en artikkel som denne på telefonen og vise den frem.
I Norge kan du ta kontakt med:
Du kan si noe så enkelt som:
«Jeg har vært veldig nedstemt og urolig siden fødselen. Det har vart i mer enn to uker, og jeg er redd for at jeg kan ha fødselsdepresjon.»
Nevn konkrete symptomer på fødselsdepresjon eller postpartum angst du har merket: at du ikke klarer å knytte deg til babyen, panikkanfall, føler det helt håpløst, har påtrengende eller skremmende tanker.
Du har rett til å bli tatt på alvor. Opplever du å bli avfeid, er det lov å stå på ditt eller bestille time hos en annen lege.
Mange fastleger og helsesykepleiere bruker et kort spørreskjema som heter Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), ofte kalt Edinburgh-skalaen.
Det er 10 spørsmål om hvordan du har hatt det de siste 7 dagene, for eksempel:
Du svarer på ulike alternativer som «Ja, mesteparten av tiden» eller «Nei, aldri».
Svarene gir en poengsum som kan tyde på om du har fødselsdepresjon, eller om du trenger mer støtte.
EPDS er ikke en diagnose i seg selv, men et verktøy for å fange opp hvem som bør følges opp nærmere.
Hvis du er bekymret, kan du også selv finne Edinburgh Postnatal Depression Scale på nett, fylle den ut hjemme og ta resultatet med til timen din.
Fødselsdepresjon og postpartum angst kan behandles. Mange blir helt eller nesten helt bra med riktig støtte. Du trenger ikke «bite tennene sammen» i et helt år.
Vanlige tilbud er blant annet:
Kognitiv atferdsterapi (CBT/KAT)
Hjelper deg å oppdage tankemønstre og vaner som drar deg ned, og jobbe frem mer hjelpsomme måter å tenke og handle på.
Samtaleterapi / psykoterapi
Gir rom til å snakke gjennom fødselsopplevelsen, identitetsendring, forholdet til partner, vanskelige følelser, skam og forventningspress.
I mange kommuner kan du få kontakt med psykisk helsetjeneste via fastlegen, eller du kan selv ta kontakt med kommunale lavterskeltilbud. Noen steder finnes egne perinatale team for psykisk helse etter fødsel. Det kan være ventetid, så det er lurt å ta kontakt tidlig.
Det finnes også frivillige organisasjoner, støttegrupper for nybakte foreldre og tilbud for kvinner med fødselsdepresjon.
Noen ganger er ikke samtaler nok, særlig hvis symptomene er sterke.
Fastlege eller psykiater kan da anbefale antidepressiva. Mange er urolige for dette ved amming. Da er god informasjon viktig.
Noen viktige punkter:
Ubehandlet fødselsdepresjon innebærer også risiko: for helsen din, for hvordan du klarer hverdagen, og for relasjonen til barnet over tid. Å behandle deg er også å ta vare på babyen.
Snakk alltid med fastlege, jordmor eller psykiater hvis du har spørsmål om medisiner. Ikke start eller stopp legemidler brått uten medisinsk råd.
Verken medisiner eller terapi kan erstatte nødvendig støtte i hverdagen.
Ting som kan hjelpe mye:
Praktisk hjelp hjemme
Noen som kan lage middag, sette på en klesvask eller trille en tur med babyen mens du dusjer.
Søvn-hjelp
Partner som tar en natt eller to med flaske / pumpet melk, familie som kan ta babyen en tidlig morgen, eller hjelp til å organisere nattevåk.
Likepersonstøtte
Barselgrupper, åpne helsestasjoner, andre mamma- og babygrupper, eller nettforum hvor folk er ærlige om psykisk helse etter fødsel.
Grenser og «nei»
Si nei til besøk som tapper deg, begrens kontakt med dem som får deg til å føle deg dømt, og vær konkret på hva slags hjelp du faktisk trenger.
Dette er ikke luksus. Det er en viktig del av å bli frisk og å hindre at etter fødsel tristhet og baby blues utvikler seg videre til fødselsdepresjon.
Nyfødtperioden fremstilles ofte som myke tepper, rolige babyer og smilende mammaer. Det du ikke ser på Instagram, er klokken 04:00-ammingene hvor du føler deg som en fremmed i ditt eget liv.
Hvis du skal ta med deg én ting herfra, la det være dette:
Fødselsdepresjon, postpartum depresjon, baby blues, postpartum angst - begrepene kan være forvirrende. Det viktigste er hvordan du har det akkurat nå, og hvordan det påvirker hverdagen din.
Hvis du tenker: «Dette er jo meg» når du leser, så:
Å be om behandling for fødselsdepresjon er et tegn på styrke, ikke på at du feiler. Du gjør allerede noe enormt krevende: du har båret fram, født og tar vare på et lite menneske. Å ta vare på din egen psykiske helse er en del av å være den gode mammaen du allerede er.