Hvorfor våkner babyen om natten? 7 vanlige årsaker og praktiske råd

Hvorfor våkner babyen om natten? 7 vanlige årsaker

Hvis babyen våkner hver time, trenger hjelp for å sovne eller ligger lys våken klokken to om natten, betyr det ikke at du gjør noe galt. Baby søvn er ofte uforutsigbar den første tiden. Selv en baby som har sovet godt noen netter, kan plutselig begynne å våkne oftere. Så hvorfor sover ikke babyen? Som regel finnes det flere mulige forklaringer: sult, en uheldig rytme på dagtid, ubehag eller helt normale endringer i utviklingen.

Det beste er å gå gjennom mulighetene i en bestemt rekkefølge. Begynn med realistiske forventninger, og se på hvordan dagen har vært før du prøver å endre natten.

Hva betyr det egentlig å «sove hele natten»?

Ved tre måneders alder er to eller tre nattlige oppvåkninger for mat fortsatt helt normalt. Noen babyer våkner oftere, særlig i perioder med rask vekst. Andre sover en lengre første økt og våkner flere ganger senere på natten.

Når noen sier at en baby på tre måneder kan sove hele natten, mener de ofte en sammenhengende periode på fem til seks timer, ikke tolv timer uten oppvåkning. En baby som får mat klokken 22 og sover til klokken 04, gjør det derfor svært bra, selv om det blir en ny oppvåkning før morgenen.

Nyfødte har kortere søvnsykluser enn voksne. De tilbringer også mer tid i lett søvn. Det er vanlig at de lager små lyder, stønner, suger på hendene eller åpner øynene et øyeblikk mellom søvnsyklusene. Ikke alle lyder betyr at babyen er ordentlig våken eller trenger hjelp med én gang.

Uttrykket «søvnregresjon» kan få normale endringer til å virke skumle. Rundt tre til fire måneder blir søvnen mer moden, og søvnsyklusene blir tydeligere. Det kan føre til mer baby våkner om natten, men betyr ikke at babyen har glemt hvordan den skal sove.

Se først på dagsrytmen

Natten henger ofte sammen med det som skjer på dagtid. For lite søvn om dagen kan gi en overtrøtt baby, mens for mye søvn kan gjøre det vanskeligere å sovne om kvelden. Før du spør hvordan få baby til å sove om natten, kan du sjekke dette:

  • Får babyen regelmessig mat på dagtid?
  • Kommer lurene omtrent på samme tid fra dag til dag?
  • Er våkenperiodene mellom lurene passe lange?
  • Slutter den siste luren så sent at leggingen blir vanskelig?
  • Er babyen så sliten ved leggetid at den bare gråter og ikke finner roen?

Du trenger ikke følge en streng timeplan. Fleksible søvnrutiner for baby fungerer ofte bedre, særlig når matinntak og vekst fortsatt endrer seg. Følg med på babyens signaler, men bruk klokken som en nyttig pekepinn.

1. Forvirringen mellom dag og natt henger igjen

Noen nyfødte sover i korte bolker på dagtid og virker klare for fest når natten kommer. Denne dag og natt forvirring baby-fasen kan vare lenger enn de første ukene. Det skjer særlig hvis dagslurene foregår i et mørkt og stille rom, mens nattmatingen skjer med lys og mye aktivitet.

Dette kan hjelpe

Gjør forskjellen mellom dag og natt tydelig:

  • Slipp inn dagslys, og vær gjerne ute en tur.
  • Snakk, syng og lek når babyen er våken og opplagt.
  • La vanlige lyder fra hjemmet være til stede under dagslurene.
  • Tilby mat jevnlig på dagtid, i stedet for at babyen sover svært lange perioder mellom måltidene.
  • Demp belysningen når kvelden nærmer seg.

Om natten bør matingen være så lite spennende som mulig. Bruk svakt lys, unngå mye prat og øyekontakt, og beveg deg rolig. Skift bleie hvis den er avføring, svært våt eller kan irritere huden. En kort mating og tilbake i sengen gir et tydelig signal om at natten er til for å sove.

2. Overtrøtthet gir mer urolig søvn

Dette er en vanlig felle. Hvis babyen hopper over en lur eller er våken for lenge, kan kroppen skille ut stresshormoner som kortisol. I stedet for å bli rolig søvnig kan babyen bli urolig, grinete, vanskelig å legge og mer utsatt for oppstykket nattesøvn.

For mange babyer rundt tre måneder er våkenperiodene omtrent 75 til 90 minutter. Det inkluderer mating, raping, kos og forberedelser til luren. Noen trenger kortere våkentid, særlig etter en dårlig lur eller i en vekstperiode. Andre klarer litt mer. Se etter tidlige tegn som at babyen stirrer tomt ut i luften, gjesper, beveger seg mindre, vender hodet bort eller plutselig blir stille.

Prøv å starte nedtrappingen før babyen begynner å gråte. En rolig avslutning på våkenperioden kan forhindre at babyen får en ny energitopp.

Pass også på at babyen får nok søvn totalt på dagtid. Behovet varierer, men mange korte lurer og en svært lang siste våkenperiode er vanlige årsaker til vanskelige kvelder. Hvis leggingen allerede er kaotisk, kan det hjelpe å legge babyen 15 til 30 minutter tidligere i noen dager.

3. Babyen kan også være for lite trøtt

Det motsatte kan også skje. Etter en lang lur eller flere gode lurer kan søvnbehovet ved leggetid være for lite. Da kan babyen ligge fornøyd og pludre i sengen, bruke lang tid på å sovne eller våkne etter 30 til 60 minutter og virke klar for en ny dag.

Prøv eventuelt dette:

  • Begrens en enkelt lur til to timer.
  • Sørg for tilstrekkelig våkentid mellom lurene.
  • Unngå en sen ettermiddagslur hvis babyen egentlig ikke trenger den.
  • Hold leggetiden forholdsvis stabil, men ikke press babyen til å sove når den tydelig ikke er trøtt.
  • Hvis den første delen av natten er vanskelig, bør du se på den siste luren før du endrer hele døgnrytmen.

En lur på to timer er ikke nødvendigvis et problem. Det viktigste er hvordan den påvirker resten av dagen. Noen babyer trenger mer søvn på dagtid enn andre, og hvis du kutter lurene for mye, kan resultatet bli overtrøtthet.

4. Sult og vekstperioder

Sult er en naturlig grunn til at en nyfødt våkner om natten. Behovet for mat kan øke brått rundt tre måneder. Babyen kan da ville spise oftere i flere dager, virke utilfreds etter måltidene eller våkne på tidspunkter den tidligere sov gjennom.

På dagtid kan du, så langt det passer med måten dere mater på og babyens behov, forsøke å tilby gode og fullstendige måltider i stedet for mange små «smaksprøver». Følg med på våte bleier, hvordan babyen spiser og om vekten øker som forventet. Hvis du ammer og er usikker på om babyen får i seg nok melk, kan helsestasjonen, en ammeveileder eller fastlegen hjelpe.

Noen familier prøver nattamming rundt klokken 22 eller 23, også kalt drømmemating. Da ammes eller mates babyen mens den er døsig, uten at den vekkes helt, før den legges tilbake. For enkelte kan dette gi en lengre første søvnperiode. Det fungerer ikke for alle. Hvis babyen våkner ordentlig eller resten av natten blir vanskeligere, er det helt greit å slutte.

Ikke reduser eller utsett måltider bare for å få en bestemt rytme uten å snakke med helsepersonell. Babyer har ulike ernæringsbehov.

5. Søvnvaner begynner å bli tydelige

En søvnassosiasjon er det babyen forbinder med å sovne. Det kan være amming, vugging, å bli holdt, byssing eller smokk. Dette er ikke dårlige vaner. Mat, nærhet og trøst er helt normale måter å hjelpe en liten baby med å finne ro på.

Utfordringen oppstår når babyen sovner under én type forhold, men våkner delvis under andre. Kanskje sovner den ved brystet i armene dine, våkner 45 minutter senere i sengen og blir lei seg fordi situasjonen har forandret seg. Det kan forklare hvorfor baby våkner hver time, selv når den ikke er sulten.

Ved tre måneder trenger du ikke fjerne alle søvnvaner. Prøv heller å gjøre babyen litt mer fleksibel over tid:

  • Legg inn matingen tidligere i kveldsrutinen noen ganger, i stedet for at den alltid er siste trinn.
  • Vugg babyen til den er rolig, og legg den deretter ned mens den fortsatt er søvnig.
  • Prøv av og til å roe babyen med kos, stryking eller en rolig sang.
  • La babyen sovne ferdig i sengen når det kjennes greit.
  • Behold ett kjent element, for eksempel en sovepose eller en kort sang.

Ta det gradvis. Hvis babyen blir tydelig fortvilet, kan du gi mer hjelp og prøve igjen en annen kveld. Målet er å gjøre innsovningen mer variert, ikke å sette babyen på prøve.

6. Omgivelsene gjør at babyen våkner

Et rom som er for varmt, lyst eller bråkete, kan føre til flere oppvåkninger. Mange babyer sover best i et mørkt rom med jevn og behagelig temperatur.

Se over dette:

  • Hold rommet behagelig kjølig, ikke varmt. Rundt 16 til 20 °C er vanligvis anbefalt for spedbarnssøvn.
  • Bruk en passende sovepose i stedet for løse tepper.
  • Hold sprinkelsengen fri for pute, dyne, kosedyr og sengekant.
  • Begrens lys fra lamper, skjermer og gatelykter.
  • Ved mye støy hjemme kan jevn bakgrunnslyd hjelpe. Plasser apparatet langt fra sengen og bruk lavt volum.
  • Kjenn på brystet eller ryggen for å vurdere temperaturen. Kalde hender er ofte helt normalt.

En fast, flat og separat soveplass er det tryggeste. Legg babyen på ryggen hver gang den skal sove. Hvis du er svært trøtt, bør du planlegge nattmatingen slik at du ikke sovner med babyen i sofaen eller en lenestol.

7. Ubehag, sykdom, refluks, eksem eller tannfrembrudd

Noen ganger skyldes søvnproblemene et fysisk ubehag. Våt eller skitten bleie, luft i magen, refluks, kløende eksem, tett nese eller sykdom kan gjøre det vanskelig å sovne og sove videre.

Tannfrembrudd og søvn henger ofte sammen, men ikke alle urolige netter skyldes tenner. Sikling og behov for å tygge kan begynne flere uker før den første tannen kommer. Hvis babyen har feber, virker uvanlig slapp eller syk, spiser dårlig, har færre våte bleier, puster annerledes enn vanlig eller ikke lar seg trøste, bør du kontakte lege eller legevakt. Ved akutt alvorlig sykdom ringer du 113. Legevakt nås på 116 117.

Ved mistanke om refluks eller vedvarende ubehag bør du snakke med fastlege eller helsestasjon. Ikke hev madrassen eller prøv behandlinger som ikke er anbefalt av helsepersonell. Grønt eller blodig oppkast, pustevansker, sterk sløvhet eller tegn på uttørking krever rask medisinsk hjelp.

Eksem kan trenge en egen behandlingsplan, særlig hvis kløen vekker babyen. Hold neglene korte, bruk produkter som passer for sensitiv hud, og spør lege eller helsesykepleier om råd ved vedvarende kløe eller sår hud.

En praktisk plan for roligere netter

Hvis du lurer på hvordan få baby til å sove, kan du begynne med disse fire stegene i noen dager:

  1. Få orden på dagsrytmen først. Tilby regelmessig mat, legg til rette for lurer og prøv våkenperioder på omtrent 75 til 90 minutter.
  2. Unngå begge ytterpunktene. Ikke la babyen bli overtrøtt på grunn av manglende lurer, men begrens én enkelt lur til to timer og sørg for nok våkentid.
  3. Bruk den samme korte kveldsrutinen. Det kan for eksempel være mat, bleieskift, pysj, dempet lys, sang, kos og seng.
  4. Svar rolig og likt om natten. Gi mat når babyen er sulten, hold rommet mørkt og unngå at oppvåkningene blir til leketid.

Prøv å endre én ting av gangen. Da blir det lettere å se hva som faktisk hjelper. Skriv gjerne ned mating, lurer, leggetid og oppvåkninger i tre dager. Mønstre er ofte enklere å oppdage på papir enn når alle nettene flyter sammen.

Det finnes ingen enkel metode som får en baby på tre måneder til å sove tolv timer. Når 3 måneder sover ikke høres ut som en fullstendig beskrivelse av situasjonen, er det viktig å huske at mange oppvåkninger fortsatt er normalt. Med realistiske forventninger, en jevnere dagsrytme, nok mat på dagtid, en rolig leggerutine og et trygt sovemiljø kan mange familier likevel få en lengre første søvnperiode og færre unødvendige oppvåkninger.

Fremgangen kan være liten i begynnelsen: en enklere legging, én oppvåkning mindre eller fem timer sammenhengende søvn. Det teller også når du skal lære hvordan håndtere nattlige oppvåkninger.


Dette innholdet er kun til informasjonsformål og skal ikke brukes som erstatning for råd fra legen din, barnelege eller annen helsepersonell. Hvis du har spørsmål eller bekymringer, bør du kontakte helsepersonell.
Vi som utviklere av Erby-appen fraskriver oss ethvert ansvar for avgjørelser du tar basert på denne informasjonen, som kun gis til generelle informasjonsformål og ikke erstatter personlig medisinsk rådgivning.

Erby — Babysporing for nyfødte og ammende mødre

Følg amming, pumping, søvn, bleier og utviklingsmilepæler.
Erby

Erby — mobilapp

Følg amming, pumping, søvn, bleier og utviklingsmilepæler.