De første ukene med en nyfødt er intense. Du prøver å lære å være forelder på nesten ingen søvn, babyen din prøver å lære å leve utenfor magen, og hver minste lyd eller fargeendring kan få alarmen til å gå.
Litt bekymring er sunt. Det gjør at babyer holdes trygge. Men konstant panikk tapper deg bare for krefter. Denne guiden er ment å ligge et sted midt imellom: en rolig og tydelig oversikt du kan slå opp i når du lurer på: «Er dette normalt?» eller «Må jeg ringe lege nå?».
Artikkelen handler om når du bør ringe lege for en nyfødt i de første ukene. Den er skrevet med norske foreldre i tankene, men advarselstegnene er de samme i de fleste europeiske land.
Hvis du er i tvil eller bare kjenner at «noe er galt», stol på den magefølelsen. Ta kontakt med helsestasjon, fastlege, jordmor, legevakt på 116 117, eller ring 113 / dra rett til akuttmottak ved alvorlig bekymring. Du sløser aldri bort noens tid når det gjelder en så liten baby.
Symptomene under er ikke noe å «se an» hos en nyfødt. Legg merke til disse, og søk medisinsk råd med en gang. Ved pustevansker, blå lepper eller hvis babyen virker alvorlig syk skal du ringe 113 eller dra til akuttmottak umiddelbart.
Nyfødte klarer dårlig å regulere egen temperatur, og endring kan være et tidlig tegn på infeksjon.
Ta raskt kontakt med lege hvis babyen har:
Feber hos baby, spesielt når babyen er nyfødt, kan bety en alvorlig infeksjon. Så små barn blir ofte lagt inn for observasjon. For lav temperatur kan også være tegn på infeksjon eller problemer med blodsukkeret.
Noen praktiske råd om temperatur nyfødt:
Hvis du tenker «babyen min er glovarm» eller «babyen min føles unormalt kald», ikke stol bare på hånden. Mål temperaturen, og hvis den er utenfor ca. 36–37,5 °C, ringer du fastlege, jordmor, helsestasjon eller legevakt (116 117) for råd.
Helt nyfødte spiser ofte, gjerne hver 2.–3. time, også om natten. En trøtt amming innimellom er normalt. Det som ikke er normalt er når babyen gjentatte ganger nekter å spise.
Ta kontakt med lege eller jordmor hvis:
Når foreldre sier «baby vil ikke spise» eller «nyfødt spiser dårlig», tenker helsepersonell på dehydrering, lavt blodsukker eller tidlige sykdomstegn.
Dette gjelder uansett om du ammer, gir morsmelkerstatning eller begge deler. Selv om babyen tar brystet, men bare suger noen få tak før den sovner hver gang, er det verdt å få hjelp.
De fleste babyer gulper. Melk på skulderen, små skvetter etter rap, det er helt vanlig og en del av livet med nyfødt.
Bli bekymret hvis:
Dette er noe annet enn litt melk som renner nedover haken. Vedvarende oppkast hos baby kan tyde på infeksjon, problemer i tarmen eller intoleranse som må sjekkes. Er du usikker på om det er gulp eller virkelig oppkast, kan du filme en kort snutt og vise fastlege, jordmor eller helsesykepleier.
Antall våte bleier er en av de tydeligste måtene å vurdere hvordan en nyfødt har det.
Som tommelfingerregel for hvor mange våte bleier nyfødt bør ha:
Ammes babyen fulltid, kan det ta et par dager før melken «renner skikkelig til», men rundt dag 4–5 bør du se dette mønsteret.
Ta kontakt med lege eller jordmor hvis:
Mange søker på «færre våte bleier nyfødt» når de blir urolige. Det er en helt reell bekymring. Lite urin kan være et tidlig tegn på dehydrering eller spiseproblemer som trenger oppfølging.
Blod hos en nyfødt er alltid grunn til å få medisinsk vurdering.
Søk rask hjelp hvis du ser:
En liten stripe blod kan noen ganger komme av en liten sprekk ved endetarmen, men det kan du ikke gå ut fra. Blod i avføring hos baby eller i oppkast kan være tegn på infeksjon, allergi eller blødning høyere i mage-tarmkanalen.
Hvis du tror du ser blod, ta vare på bleien og gjerne et bilde. Det hjelper legen å vurdere hva som skjer.
Her er fargen viktig.
Begge deler kan bety at galle fra tarmen kommer opp igjen, som kan tyde på en blokkering i fordøyelsessystemet. Det regnes som akutt til det motsatte er bevist.
Hvis babyen har gul eller grønn oppkast, spesielt hvis det skjer mer enn én gang, skal du ringe 113 eller dra rett til akuttmottak. Ikke vent på time hos fastlege.
Nyfødte sover mye. Opp mot 18–20 timer i døgnet er helt normalt. Men de skal likevel våkne jevnlig for å spise og reagere på deg.
Bli bekymret hvis:
Foreldre beskriver ofte dette som «babyen våkner ikke skikkelig». Ikke avfei det som at du har fått en «uvanlig rolig» baby. Det kan være tegn på infeksjon, lavt blodsukker eller andre alvorlige tilstander.
Alle babyer gråter. Noen har urolige kvelder eller «klengingstime» som er slitsomt, men likevel innenfor normalen. Forskjellen er om babyen kan roes i det hele tatt.
Søk rask hjelp hvis:
Vedvarende, utrøstelig gråt kan være tegn på smerter, infeksjon eller problemer i magen/tarmen. Det er særlig bekymringsfullt hvis det er en tydelig endring fra hvordan babyen pleier å være.
Og hvis du merker at du er på bristepunktet, er det helt greit å legge babyen trygt i senga, gå ut av rommet et minutt, puste, og så ringe partner, venn eller hjelpetelefon for støtte.
Fargeforandringer hos en nyfødt er skremmende å se, og med god grunn.
Ring 113 med en gang hvis du ser:
Dette kan være tegn på lavt oksygennivå eller problemer med hjerte eller lunger. Hender og føtter kan innimellom se litt blålige eller marmorert ut, særlig når babyen er kald, og det kan være normalt. Blå lepper eller tunge er noe helt annet og må tas alvorlig.
Pustevansker hos nyfødt er alltid akutt.
Ring 113 eller dra til akuttmottak hvis du ser:
Noen foreldre sier «nyfødt høres tett ut» eller «baby har litt snorkelyder om natten», og det kan være helt vanlig snørr og trange neseganger. Det som er skummelt er arbeidet med å puste og hvordan babyen virker ellers: spiser den, er fargen ok, virker den rolig - eller kjemper den for å puste?
Er du usikker, kan du filme pusten og vise legevakt eller fastlege. Men hvis magefølelsen sier «dette er ikke bra», skal du direkte til akutt hjelp.
Den myke flekken på toppen av hodet kalles fontanellen. Den skal kjennes myk og litt ettergivende.
Få legetime samme dag hvis du merker:
Buldende fontanelle kan være tegn på infeksjon eller økt trykk i hjernen. Innsunket fontanelle kan tyde på dehydrering. Begge deler bør undersøkes.
Navlestumpen går gjennom noen ganske pussige stadier før den tørker inn og faller av. Litt skorpe eller rødhet helt inn mot kanten kan være normalt.
Ta raskt kontakt med lege hvis du ser:
Dette kan være tegn på navleinfeksjon, noe nyfødte kan få ganske raskt. Tidlig behandling virker som regel godt, så ikke vent i håp om at det går over av seg selv.
Ikke alle rare ting nyfødte gjør betyr at de er syke. Babyer har en lang liste med «nyfødt-rare greier» som ser dramatiske ut, men som nesten alltid er ufarlige.
Er du usikker, bør du likevel spørre. Men dette er typiske ting erfarne jordmødre og helsesykepleiere ofte smiler av og sier: «Ja, det der er helt normalt».
Nyfødte hikker ofte. Mange gjorde det allerede i magen, noe enkelte gravide merket som små rytmiske hopp.
Hikke er som regel:
Du trenger ikke behandle hikke. Du kan prøve en kort amming/flaske, holde babyen oppreist eller bare vente noen minutter. Det stopper nesten alltid av seg selv.
Nyfødte nyser mye. Nesen deres er bitte liten og veldig følsom.
Hyppig nysing alene, uten:
er som oftest bare en måte å rense vekk støv, melk eller slim fra neseborene. Det er ikke noen sikker indikator på forkjølelse eller allergi i disse første ukene.
En skjelvende hake når babyen gråter, eller korte, rykvise skjelvinger i armer og bein kan se skremmende ut. Hos de fleste nyfødte handler det bare om et umodent nervesystem.
Som regel ufarlig hvis:
Hvis skjelvingen fortsetter selv når du holder igjen lemmene, du ser rytmiske rykk som ikke stopper, eller babyens øyne ruller eller stirrer tomt, må du få akutt hjelp. Det kan være kramper. Men en skjelvende hake nå og da er veldig vanlig og som oftest helt ufarlig.
Blodsirkulasjonen hos nyfødte er ikke helt ferdig «justert». Når de blir kalde, kan du se:
Hvis kropp og ansikt har fin farge, og babyen blir varm igjen med et ekstra plagg, teppe, kos eller hud‑mot‑hud, er denne marmoreringen vanligvis normal.
Du skal reagere hvis:
Da ringer du lege eller legevakt.
Det er du som lever sammen med babyen din. Du hører de små gryntene klokken tre om natten, ser hudfargen i dagslys, og lærer fort hva som er «typisk ditt barn» på en måte ingen lege kan på en kort konsultasjon.
Hvis du kjenner på følelsen «noe stemmer ikke», og den ikke slipper taket, er det i seg selv en god nok grunn til å:
Du er ikke hysterisk. Du er forelder.
Lagre denne artikkelen, bookmerk gode informasjonssider fra Helsenorge, og ikke nøl med å spørre. Med tiden vil du lettere se forskjell på ufarlige nyfødt-nykker og reelle advarselstegn nyfødt som betyr at babyen kan være syk. Den tryggheten kommer, sakte men sikkert.
Frem til da er det lov å lene seg på fagfolkene rundt deg. Det er akkurat derfor de er der.