Hva gjør du når babyen nekter å amme? Årsaker og konkrete råd

En baby som plutselig gråter, vrir seg unna, spenner kroppen eller nekter brystet, kan få deg til å føle deg både avvist og urolig. Kanskje tenker du: «Hvorfor vil babyen min ikke amme når alt fungerte så fint i går?» Prøv å puste med magen. At baby vil ikke amme i en periode, er ganske vanlig og som regel forbigående. Det betyr sjelden at ammingen er over, eller at du har gjort noe feil.

Babyer kan bli urolige ved brystet av mange grunner. Melken kan komme for fort eller for langsomt, flaskemating kan ha endret forventningene, eller babyen kan ha vondt i et øre. Se etter mønstre. Protesterer babyen helt i starten av måltidet? Bare på én side? Etter flaske? Når dere er på besøk eller det er mye støy hjemme? Slike detaljer kan gjøre det lettere å finne årsaken.

Slik kan brystvegring se ut

En baby som nekter brystet, kan vise det på ulike måter, avhengig av alder og temperament. Du kan oppleve at babyen:

• Gråter eller stivner når dere legger dere til rette for amming
• Tar tak et øyeblikk, men slipper brystet igjen og igjen
• Snu hodet bort fra brystet
• Suger noen sekunder og blir sint eller frustrert
• Hoste, harke eller sette melken i halsen når den begynner å renne
• Ammes fint når den er søvnig, men protesterer når den er våken
• Tar flaske uten problemer, men ikke vil ta brystet

Ett vanskelig ammemåltid trenger ikke bety at noe er galt. Babyer har også dager der de er slitne, overstimulerte eller i dårlig form. Men dersom baby nekter å amme gjentatte ganger, er det lurt å gå gjennom vanlige årsaker.

Preferanse for melkestrøm etter at flasken er introdusert

Et av de vanligste amming problemer etter at flaske er tatt i bruk, er at barnet utvikler preferanse for rask melkestrøm. Fra en flaske kan melken komme lett, særlig dersom smokken har rask flyt eller flasken holdes loddrett. Ved brystet varierer strømmen gjennom måltidet. Babyen må suge, vente på utdrivningsrefleksen og jobbe litt mer.

Tenk deg at du er vant til vann rett fra springen, og plutselig får et sugerør. Da ville du kanskje også protestert.

En baby som foretrekker flaske, kan gripe brystet ivrig, men bli sint før melken begynner å renne. Andre ammer rolig i starten, men blir frustrerte når den første raske strømmen roer seg utover i måltidet.

Slik kan du amme etter flaskemating

Dere trenger ikke nødvendigvis å slutte helt med flaske. Målet er å gjøre flaskematingen mindre ulik ammingen.

Prøv gjerne dette:

• Velg en smokk med langsom flyt, eller den langsomste smokken som passer for barnets alder. Tall og aldersanbefalinger varierer mellom merker, så følg med på hvordan babyen drikker.
• Bruk tilpasset flaskemating, ofte kalt paced bottle feeding. Hold babyen ganske oppreist og flasken mest mulig vannrett. La babyen få små pauser underveis, slik at smokken ikke hele tiden fylles med melk.
• La babyen bestemme tempoet. Unngå å oppmuntre barnet til å tømme flasken fort.
• Tilby brystet før babyen er veldig sulten. En fortvilet og skrubbsulten baby har sjelden tålmodighet til å vente på at melken skal komme.
• Forsøk å amme når babyen er rolig, døsig eller nettopp har våknet. Mange som protesterer på dagtid, ammer fint i halvsøvne.

Tilpasset flaskemating er særlig nyttig når du kombinerer amming og flaske, pumper melk jevnlig eller skal tilbake i jobb. Det kan gjøre overgangen mellom bryst og flaske lettere.

Nippelforvirring og ulike sugeteknikker

Mange bruker ordet nippelforvirring, selv om noen ammeveiledere heller snakker om bryst-flaske-preferanse eller preferanse for melkestrøm. Uansett hva det kalles, kan overgangen være krevende for enkelte babyer.

Amming og flaskemating krever ulike bevegelser i munnen. Ved brystet må babyen gape høyt, få et dypt tak og bruke tungen rytmisk. Enkelte flaskesmokker gir melk selv med et grunnere sugetak. En liten baby som fortsatt øver på ammingen, kan derfor streve med å veksle mellom de to.

Hvis du lurer på hvordan få baby til å amme etter flasker, handler mye om å gjøre brystet til et rolig og lett sted å være.

Skånsomme måter å hjelpe babyen tilbake til brystet på

• Begrens bruk av flaske der det er mulig, særlig de første ukene mens ammingen etableres. Hvis barnet trenger tillegg av medisinske grunner, kan du be om råd på helsestasjonen, hos jordmor, fastlege eller ammeveileder.
• Bruk tilpasset flaskemating og smokk med langsom flyt når flaske er nødvendig.
• Ha mye hudkontakt. Legg babyen, kun iført bleie, mot det bare brystet ditt mens du sitter eller ligger trygt og avslappet. Et lett teppe kan brukes over dere ved behov. Det trenger ikke ende i amming, målet er først og fremst nærhet.
• Tilby brystet ved tidlige tegn på sult, som at babyen rører på seg, søker med hodet, smatter eller suger på hendene. Gråt er et sent sultsignal.
• Vurder nippelskjold midlertidig, helst med veiledning fra en ammeveileder. For noen babyer kan den fastere følelsen være en bro mellom flaske og bryst mens de lærer sugetaket på nytt. Et nippelskjold må passe godt og følges opp, siden feil størrelse kan gjøre det vanskeligere å få i seg nok melk.
• Håndmelk noen dråper på brystknoppen eller i skjoldet før du legger til. Smaken av melk kan være nok til å overtale en nølende baby.

Når baby foretrekker flaske etter flaske, kan det ta noen dager, av og til lenger, å vende tilbake til brystet. Hold stemningen rolig og uten press. Å forsøke å presse en fortvilet baby til brystet kan gjøre vegringen sterkere.

Smerter eller ubehag kan gjøre ammingen vanskelig

Noen ganger er brystvegring babyens måte å si: «Dette gjør vondt.»

Ørebetennelse

Suge- og svelgebevegelser kan øke trykket i øret og være smertefullt ved ørebetennelse. Babyen kan gråte mer på det ene brystet fordi liggestillingen gjør vondt, dra seg i øret, være uvanlig urolig eller få feber. Ikke all øredragning betyr ørebetennelse, særlig ikke ved tannfrembrudd, men en brå endring i ammingen sammen med sykdomstegn bør vurderes av helsepersonell.

Prøv gjerne en mer oppreist ammestilling mens dere venter på vurdering. Kontakt fastlegen, legevakt på 116 117 eller helsestasjonen dersom du er bekymret.

Tannfrembrudd

Tennene kommer ofte i løpet av første leveår, men tidspunktet varierer mye. Såre gommer kan gjøre det ubehagelig å ta tak på brystet, og noen babyer biter eller slipper seg unna. En avkjølt bitering før amming kan lindre. Dersom du vurderer smertelindring, spør apotek, fastlege eller helsestasjon om hva som passer for barnets alder og vekt.

Trøske i munnen

Trøske kan gjøre munnen sår. Se etter kremhvite flekker på tungen, innsiden av kinnene eller tannkjøttet som ikke lett lar seg tørke bort. Du kan samtidig få såre, blanke, kløende eller brennende brystknopper, både under og etter amming.

Ofte trenger både forelder og barn behandling for å hindre at infeksjonen smitter frem og tilbake. Ta kontakt med fastlege, helsestasjon eller apotek fremfor å forsøke å behandle det på egen hånd.

Refluks

En baby med refluks kan begynne å spise ivrig, men så spenne ryggen, lage grimaser, hoste, slippe brystet eller gråte etter få minutter. Hyppige gulp, hikke og ubehag når barnet ligger flatt, kan være tegn. Litt gulp er vanlig hos små babyer, men smerter, dårlig vektoppgang, grønt oppkast, blod i oppkast eller avføring, eller vedvarende sterk uro bør vurderes av lege.

Løsningen er ikke å presse seg gjennom ammingen. Behandle årsaken til ubehaget. Når smertene er under kontroll, vender mange babyer overraskende raskt tilbake til brystet.

Overproduksjon og kraftig utdrivningsrefleks

Brystvegring handler ikke alltid om for lite melk. Noen ganger kommer det for mye, for raskt.

Ved kraftig utdrivning kan melken sprute, babyen sluke og sette i halsen, eller slippe brystet hostende med melk som renner ut av munnen. Etter hvert kan barnet forbinde amming med den overveldende første melkestrømmen.

Slik kan du roe ned melkestrømmen

Små justeringer av ammestillingen kan utgjøre mye:

• Prøv tilbakelent amming. Len deg godt tilbake og la babyen ligge mage mot mage på brystet ditt. Tyngdekraften kan dempe melkestrømmen.
• Håndmelk litt før du legger til, særlig når brystene kjennes svært fulle. La melken renne i en gulpeklut eller en ren beholder.
• Ta pauser for raping når babyen begynner å sluke.
• Tilby ett bryst per måltid dersom det fungerer for dere og babyen legger godt på seg.

Noen får råd om såkalt blokkamming, der samme bryst tilbys i et bestemt tidsrom før man bytter, for å redusere overproduksjon. Det kan hjelpe, men bør helst gjøres med veiledning fra en IBCLC, ammeveileder eller helsepersonell. For mye blokkamming kan senke melkeproduksjonen for mye eller bidra til tette melkeganger.

Lite melk eller langsom utdrivning

I den andre enden kan babyen bli utålmodig mens den venter på melken. Den tar tak, suger noen ganger og blir sint. Det kan føles personlig, men det er det ikke.

En langsom utdrivningsrefleks er vanligere når du er stresset, utslitt, har smerter eller prøver å amme mens et større søsken roper fra et annet rom. Hormonene som styrer melkeutdrivningen, påvirkes av mye.

Hjelp melken i gang raskere

• Bruk brystkompresjoner under amming. Når babyen suger uten at du hører svelging, kan du klemme forsiktig rundt brystet for å øke strømmen.
• Masser brystet før og under ammingen.
• Pump eller håndmelk i ett til to minutter før du tilbyr brystet dersom babyen er svært utålmodig.
• Sjekk sugetaket. Et grunt tak kan gi dårlig melkeoverføring selv om du har nok melk.
• Amm responsivt og ofte. Hyppig tømming av brystet signaliserer til kroppen at den skal produsere melk.

Hvis du er bekymret for lav melkeproduksjon, er antall våte bleier, vektoppgang og hørbar svelging bedre holdepunkter enn hvor myke brystene føles. Helsestasjonen kan følge vekten, og en ammeveileder kan observere en hel amming. Det er ofte den raskeste måten å finne ut hvorfor baby nekter å amme eller ikke blir liggende ved brystet.

Lett å distrahere rundt 6 til 8 uker

Rundt 6 til 8 ukers alder oppdager mange babyer plutselig verden rundt seg. Hunden bjeffer. Noen åpner et skap. Det er et vindu med lys utenfor. Alt er spennende.

Denne utviklingsfasen kan gjøre babyen urolig ved brystet, særlig på dagtid. Den snur hodet ved hver lyd, slipper og tar tak igjen, og virker for opptatt til å spise. Om natten, når det er mørkt og stille, kan ammingen derimot gå helt fint.

Det kan hjelpe å:

• Amme i et mørkt og rolig rom
• Slå av TV-en og legge bort mobilen
• Bruke jevn bakgrunnslyd dersom det er mye støy hjemme
• Tilby kortere og hyppigere amminger
• Amme i bæresele eller sjal dersom det kan gjøres trygt og komfortabelt
• Utnytte søvnige amminger før og etter lur, og om natten

En baby som lett lar seg distrahere, kan være frustrerende, men dette er vanligvis en fase og ikke et tegn på at ammingen er i ferd med å ta slutt.

Ammestreik eller naturlig avvenning

Når baby plutselig nekter brystet, kalles det ofte en ammestreik. Det kan skje etter sykdom, tannfrembrudd, endrede rutiner, en skremmende lyd under ammingen, bytte av flaske eller smokk, ny parfyme, eller helt uten tydelig grunn.

En ammestreik er ikke det samme som at barnet avvenner seg selv. Naturlig avvenning skjer som regel gradvis og senere, når et større barn sakte erstatter amming med mat og annen drikke. En liten baby som brått avviser brystet, er nesten aldri «ferdig» med ammingen.

Under en ammestreik kan du:

1. Fortsette å tilby brystet, men ikke tvinge. En gråtende baby trenger ofte trøst før den er klar til å prøve igjen.
2. Forsøke når babyen er døsig, i badekaret, etter kos eller mens dere går rolig rundt.
3. Ha mye hudkontakt uten forventning om at hver kosestund må bli til amming.
4. Håndmelke eller pumpe jevnlig for å beskytte melkeproduksjonen og unngå spreng.
5. Gi utpumpet melk ved behov, gjerne med tilpasset flaskemating og smokk med langsom flyt.
6. Søke praktisk hjelp tidlig dersom streiken varer mer enn et døgn.

De fleste ammestreiker går over. Noen ganger løsner det i et stille, mørkt rom klokken tre om natten, når ingen prøver altfor hardt.

Når bør du søke hjelp?

Kontakt helsestasjonen, fastlegen, jordmor, lokal ammehjelp eller en IBCLC dersom babyen konsekvent nekter brystet i mer enn 24 timer, har færre våte bleier enn vanlig, ikke legger godt på seg eller du er bekymret for melkemengden.

Ring legevakt på 116 117 for rask medisinsk vurdering, eller 113 ved akutt fare, dersom babyen har tegn på sykdom. Det kan være feber hos et lite spedbarn, uvanlig slapphet, pustevansker, tegn på dehydrering, gjentatte brekninger, grønt oppkast eller at barnet er vanskelig å vekke.

Når baby nekter å amme, kan det kjennes som et stort tilbakeslag. Som oftest er det et kort kapittel, ikke slutten på ammehistorien deres. Følg med på babyen, ta vare på melkeproduksjonen, fjern press der du kan og be om hjelp tidlig. Du trenger ikke finne ut av dette alene.