En smokk er liten, men den kan vekke store meninger. Én forelder sier at smokken reddet nattesøvnen, mens en annen er sikker på at den gjorde ammingen vanskeligere. Besteforeldre kan være bekymret for tennene, samtidig som helsepersonell noen ganger tilbyr smokk ved blodprøver eller undersøkelser på nyfødte.
Så, trenger baby smokk? Ikke nødvendigvis. Mange barn bruker aldri smokk og har det helt fint. For andre familier kan en smokk til baby være et nyttig og trygt hjelpemiddel, så lenge den brukes med omtanke. Målet er ikke at alle babyer skal ta smokk, men at dere finner ut hva som passer for barnet deres.
Babyer er født med et sterkt sugebehov. Noen ganger betyr det at de er sultne. Andre ganger ønsker de bare ro og nærhet. Dette kalles ikke-nutritiv suging, altså suging som ikke handler om å få melk.
En smokk kan dekke dette behovet uten at barnet får mat når det egentlig ikke er sultent. Den kan gjøre det lettere å roe seg, sovne og komme gjennom korte, ubehagelige prosedyrer. Norske helsemyndigheter anbefaler også å tilby smokk ved legging, når ammingen er godt etablert, fordi smokkbruk under søvn er forbundet med lavere risiko for krybbedød.
Det betyr ikke at smokken alene forebygger krybbedød. Den er bare ett av flere råd for trygg søvn: Legg babyen på ryggen, bruk en fast og flat madrass, og hold sengen fri for løse tepper, puter, bamser og annet løst utstyr.
Den mest omtalte fordelen handler om smokk og krybbedød. Helsenorge anbefaler å tilby smokk når barnet skal sove, både ved dagsoving og om natten, dersom barnet vil ha den. Studier viser en sammenheng mellom smokkbruk under søvn og redusert risiko for krybbedød.
Ingen vet sikkert hvorfor smokken ser ut til å ha denne effekten. Det kan handle om søvndybde, barnets oppvåkningsevne eller hvordan luftveiene holdes åpne. For foreldre er rådene ganske enkle:
Smokken erstatter aldri andre råd om trygg søvn. Ikke fest den i en koseklut, et teppe, en snor eller noe annet som ligger i sengen.
Noen babyer har et ekstra stort behov for å suge. De kan ha fått et godt måltid, være tørre i bleien og likevel søke, sutte på hendene eller være urolige. Det betyr ikke alltid at de trenger mer melk.
Her kan en smokk baby oppleve som beroligende. Den kan være fin mellom måltidene, i vognen, i bilen eller i de lange ettermiddagstimene der ingenting helt ser ut til å hjelpe. Mange lurer på om smokk hjelper mot kolikk. Den kurerer ikke kolikk, men selve sugingen kan roe noen barn i perioder med mye gråt.
Tenk på smokken som ett verktøy blant flere. Bæring, vugging, hud-mot-hud-kontakt, en trilletur, svøping når det er trygt og aldersmessig riktig, og mat når barnet viser sulttegn, er fortsatt viktig.
Smokk smertelindring kan være aktuelt ved korte og mindre smertefulle situasjoner. Ved hælstikk, blodprøver eller vaksiner kan ikke-nutritiv suging gjøre at små barn viser mindre ubehag og roer seg raskere.
På helsestasjon eller sykehus kan smokken brukes sammen med andre tiltak, som amming, hud-mot-hud-kontakt eller sukkervann når helsepersonell vurderer det som riktig. Hjemme skal du derimot aldri dyppe smokken i sukker, sirup, syltetøy eller honning. Honning skal ikke gis til barn under ett år, fordi den kan inneholde bakteriesporer som kan føre til spedbarnsbotulisme.
Spørsmålet «Er smokk dårlig?» har ikke et enkelt ja- eller nei-svar. Ulempene finnes, men handler ofte om når smokken tas i bruk og hvor lenge barnet bruker den.
For mange nybakte mødre er smokk og amming den største bekymringen. Noen barn veksler fint mellom bryst og smokk. Andre kan få utfordringer dersom smokken introduseres før ammingen flyter godt.
I starten lærer babyen å få godt tak, suge effektivt og vise når den er sulten. Samtidig bygges melkeproduksjonen opp gjennom hyppig amming eller pumping. Dersom smokken ofte brukes for å utsette et måltid, kan barnet få færre ammeøkter, særlig i de første ukene.
Derfor anbefaler mange jordmødre og ammeveiledere å vente til ammingen er etablert. Smokk og amming 4-6 uker er en vanlig tommelfingerregel. Tegn på at ammingen er på rett vei, kan være:
Har du smerter, sårhet, lite melk, dårlig vektoppgang eller problemer med sugetaket, kan det være lurt å snakke med helsestasjonen, fastlegen eller en ammeveileder før dere introduserer smokk.
Smokken skal ikke brukes for å trekke ut tiden mellom måltidene, særlig ikke hos en liten baby. Nyfødte spiser ofte 8 til 12 ganger i døgnet, og enda oftere i perioder med vekst og økt behov.
Se på barnet, ikke bare på klokken. Tidlige tegn på sult er at babyen våkner og rører på seg, snur hodet mot berøring, åpner munnen, smatter eller fører hendene mot munnen. Gråt kommer gjerne senere. Søker barnet aktivt etter bryst eller flaske, er det best å tilby mat før smokken.
Det er en sammenheng mellom smokkbruk og økt forekomst av mellomørebetennelse, spesielt etter seks måneders alder. Årsaken er ikke helt avklart, men suging kan påvirke trykkforholdene i mellomøret og gjøre det lettere for væske å samle seg.
Det betyr ikke at smokken må bort samme dag barnet fyller seks måneder. Men det kan være lurt å begrense bruken på dagtid etter hvert som barnet blir større, og heller spare smokken til soving eller situasjoner der barnet trenger ekstra trøst.
Har barnet gjentatte ørebetennelser, kan du spørre fastlegen eller helsestasjonen om mindre smokkbruk kan være en del av løsningen.
Smokk gir vanligvis ikke tannproblemer i spedbarnsalderen. Bekymringen øker når barnet fortsetter å bruke smokk mye gjennom småbarnsårene, særlig etter toårsalderen. Langvarig suging kan påvirke hvordan tennene møtes og formen på ganen.
Risikoen avhenger både av hvor ofte og hvor lenge barnet har smokken i munnen. Et barn som bruker smokk en kort stund ved legging, er noe annet enn et barn som har smokk store deler av dagen.
Derfor er det lurt å begynne å planlegge en gradvis nedtrapping før barnet nærmer seg barnehagealder.
Det stemmer ikke. Sugeforvirring er mest aktuelt når smokken introduseres svært tidlig, før ammingen er etablert, eller når smokken erstatter måltider barnet trenger. Når ammingen fungerer godt, betyr ikke smokkbruk automatisk at ammingen avsluttes eller blir vanskelig.
Tidspunktet betyr mye. Det samme gjør det å reagere på barnets sultsignaler.
Heller ikke sant. Det kan være krevende å slutte med smokk, men vanen varer ikke evig. Barn lærer gradvis andre måter å sovne, roe seg og håndtere sterke følelser på. For mange blir overgangen enklere dersom man begynner å begrense smokken mellom 6 og 12 måneder.
Nei. En smokk er et hjelpemiddel, ikke en vurdering av deg som forelder. Du kan være nær, trøste, amme, bære og svare varmt på barnets behov, samtidig som du bruker smokk av og til.
Livet med en nyfødt kan være intenst. Hvis en ren og trygt brukt smokk hjelper dere gjennom en vanskelig biltur eller gjør at barnet finner ro til en lur, er det praktisk problemløsning, ikke dårlig foreldreskap.
Velger dere å bruke smokk, kan noen enkle vaner redusere ulempene og bevare smokken fordeler.
For barn som ammes, er det vanlig å vente til ammingen er etablert, ofte rundt 4 til 6 uker. Barn som får flaske, kan ofte bruke smokk tidligere, men sultsignaler skal alltid komme først.
Tilby gjerne smokken ved dagsoving og nattlegging dersom barnet vil ha den. Når barnet først har sovnet, trenger du ikke sette den tilbake dersom den faller ut.
Følg disse grunnreglene:
Det finnes ingen perfekt dato for å si farvel til smokken. Et praktisk mål er likevel å begynne å redusere bruken mellom 6 og 12 måneder, når mange barn kan lære andre måter å finne ro på.
Start gjerne med å begrense smokken til soving. Etter hvert kan dere bygge opp andre faste rutiner rundt hvile og legging, som en sang, kos, stryking på ryggen eller en favorittbok.
Prøv å være ferdig med smokken innen barnet fyller to år. Det kan redusere risikoen for påvirkning på tennene og gjør ofte vanen lettere å avslutte. Når dere lurer på hvordan slutte med smokk, fungerer en rolig og gradvis nedtrapping som regel bedre enn en stor kamp fra én dag til en annen.
Smokken er verken magisk eller skadelig i seg selv. Brukt på riktig tidspunkt, holdt ren og faset ut i god tid, kan den være en liten og betryggende hjelper i barnets første måneder.