Vaksiner til nyfødte i Norge: Hepatitt B ved fødsel, BCG og hva du kan forvente

De første ukene med en nyfødt går lett i ett: mating, bleier, lite søvn og forsøk på å tolke hvert eneste lille gråt. Akkurat idet du begynner å få litt tak på hverdagen, dukker neste tema opp: de første vaksinene til babyen. Plutselig kommer det mange nye spørsmål.

Hvis du lurer på hvilke vaksiner nyfødt får, hvorfor noen gis så tidlig, og hva som er normalt etterpå, er du langt fra alene. La oss ta det rolig, steg for steg.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i norske forhold og vaksiner som kan bli aktuelle ved fødsel eller i løpet av de aller første dagene: hepatitt B vaksine nyfødt (ofte som del av en serie) og BCG vaksine mot tuberkulose, som ikke gis til alle, men til mange barn med økt risiko. Vi ser også kort på hvordan dette henger sammen med det norske vaksinasjonsprogrammet for spedbarn det første leveåret.

Hvorfor vaksiner til nyfødte er så viktige

Babyen din blir født med noe beskyttelse fra deg. Antistoffer går over via morkaken i slutten av svangerskapet, og amming fyller på videre. Det hjelper, men denne beskyttelsen er:

• Midlertidig
• Ufullstendig
• Ulik fra mor til mor og fra barn til barn

Noen infeksjoner er spesielt farlige de første månedene. Nyfødte er små, immunsystemet er umodent, og de kan bli alvorlig syke veldig fort.

Vaksinasjon gir immunsystemet en slags «jukselapp». I stedet for å møte en farlig mikrobe for første gang ved en ekte infeksjon, får kroppen se en ufarlig variant eller en liten del av mikroben og lære seg å forsvare seg. Når den ekte infeksjonen eventuelt dukker opp senere, er kroppen forberedt.

Verdens helseorganisasjon anslår at vaksiner hindrer flere millioner dødsfall hvert år. Bak de tallene ligger det ekte barn, som ditt eget.

Oversikt: vaksiner ved fødsel og i de første dagene

I Norge er vaksiner ved fødsel mer målrettede enn i en del andre land. Det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet starter for de fleste barn ved 3 måneders alder, men ved enkelte situasjoner og risikofaktorer kan det være aktuelt med vaksiner første dager eller første måned:

• Hepatitt B vaksine nyfødt

  • Første dose kan gis innen 24 timer etter fødsel hvis mor har hepatitt B eller barnet har annen økt risiko
  • Gis som del av en 3- eller 4-doseserie det første leveåret

• BCG vaksine nyfødt (mot tuberkulose)

  • Kan gis rett etter fødsel eller i løpet av de første ukene til barn med høyere risiko for tuberkulose
  • Vanligvis én dose som senere gir et lite BCG arr på overarmen

Mange foreldre synes det er overraskende at det i det hele tatt er aktuelt å vaksinere så tidlig. Det kan føles brått. Derfor ser vi nærmere på hver vaksine, hvorfor timingen betyr noe, og hva du kan forvente.

Hepatitt B vaksine: hvorfor gi den ved fødsel?

Hva er hepatitt B?

Hepatitt B er et virus som angriper leveren. Voksne kan bli akutt syke med gulsott og leverbetennelse, men hos babyer er det største problemet faren for kronisk infeksjon.

Blir et barn smittet ved fødsel eller tidlig i spedbarnsalderen, kan opptil 90 % utvikle langvarig (kronisk) hepatitt B. Over tid kan dette stille og rolig skade leveren og øke risikoen for:

• Skrumplever (alvorlig arrvev i leveren)
• Leversvikt
• Leverkreft senere i livet

Du kan ikke se på en person om vedkommende har hepatitt B. Mange voksne bærere føler seg helt friske og vet ikke at de er smittet.

Hvorfor første dose gis så tidlig

Helsepersonell snakker ofte om «vertikal smitte». Det betyr at infeksjonen går fra mor til barn under svangerskap eller fødsel.

Hvis mor har hepatitt B, er risikoen høy for at viruset smitter barnet under fødselen hvis det ikke gis beskyttelse. Norske anbefalinger, blant annet fra Folkehelseinstituttet (FHI), bygger på studier som viser at en vaksinedose ved fødsel kraftig reduserer denne risikoen.

Derfor er hepatitt B ved fødsel så tidskritisk:

• Vaksinen gis helst innen 24 timer etter fødsel
• Den reduserer risikoen betydelig for at barnet blir smittet under fødselen
• Effekten er best når den gis helt i starten, ikke uker senere

Hvis du er kjent bærer av hepatitt B, vil fødeavdeling og barnelege vanligvis:

1. Gi hepatitt B vaksine nyfødt-dose kort tid etter fødsel
2. Planlegge videre doser ved 1, 2 og 12 måneders alder (avhengig av valgt regime)
3. I noen tilfeller gi et ekstra preparat som heter hepatitt B immunglobulin (HBIG) ved fødsel, som er ferdige antistoffer brukt i særlig høyrisikosituasjoner

Selv om mor ikke har påvist hepatitt B, går mange land over til universell hepatitt B vaksinasjon fra fødsel. I Norge er det foreløpig målrettet tilbud til dem med økt risiko, mens resten får hepatitt B via kombinasjonsvaksiner senere i spedbarnsalderen. Grunnen er enkel: det er umulig å fange opp alle smittede, og en tidlig vaksine gir et ekstra sikkerhetsnett.

Vaksineserien: ikke bare ett stikk

Hepatitt B vaksinen er ikke «én sprøyte og ferdig». Barnet trenger en vaksinasjonsserie for å få langvarig beskyttelse.

For norske barn med risiko for hepatitt B ser det ofte slik ut:

• En dose ved fødsel til nyfødte i risikogrupper
• Deretter flere doser i løpet av det første leveåret, enten som egen vaksine eller kombinert med andre

Noen barn trenger en ekstra dose, alt etter risikonivå. Dette vil stå beskrevet i barnets journal og vaksinasjonskort, og helsestasjonen holder oversikt.

Hvis en eller flere doser mangler eller blir betydelig forsinket, kan det bli hull i beskyttelsen, spesielt for barn som har vært utsatt for smitte allerede fra fødsel.

Hva kan du forvente etter hepatitt B vaksinen?

De fleste nyfødte tåler hepatitt B vaksine nyfødt-dose helt fint. Mulige, kortvarige reaksjoner kan være:

• Litt rødhet eller hevelse der sprøyten ble satt
• Mer uro eller gråt enn vanlig det første døgnet
• Lett feber, ofte under 38 °C

Dette er tegn på at immunsystemet har registrert vaksinen og jobber.

Det er ikke mulig å få hepatitt B av selve vaksinen. Den inneholder ikke levende virus og kan ikke gi sykdommen.

BCG vaksine til nyfødte: beskyttelse mot tuberkulose

Hva er tuberkulose?

Tuberkulose (TB) er en infeksjon som oftest skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Mange forbinder tuberkulose med gamle dager, men sykdommen finnes fortsatt i verden og hos enkelte grupper i Norge.

TB rammer ofte lungene og kan gi:

• Langvarig hoste
• Vekttap
• Nattesvette
• Slapphet

Hos spedbarn og små barn er tuberkulose spesielt farlig fordi infeksjonen lettere sprer seg til andre organer. De mest fryktede formene er:

• Tuberkuløs hjernehinnebetennelse (TB-meningitt)
• Spredt (miliær) tuberkulose, der bakteriene sprer seg i hele kroppen

Dette kan gi alvorlige varige skader eller være livstruende. BCG vaksine er derfor særlig rettet mot å forebygge alvorlig TB hos små barn, mer enn den typiske voksenvarianten med lungetuberkulose.

Hvem får tilbud om BCG i Norge?

I Norge får ikke alle barn BCG som standard. Vaksinen gis til barn med økt risiko, for eksempel:

• Barn der én eller begge foreldre er født i et land med mye tuberkulose
• Barn som sannsynligvis skal oppholde seg lenge i land med høy TB-forekomst
• I enkelte tilfeller barn som bor i miljøer der tuberkulose er mer utbredt

På svangerskapskontroll eller på helsestasjonen vil du som regel få beskjed hvis barnet ditt anbefales BCG vaksine nyfødt eller spedbarn. Noen fødeavdelinger tilbyr vaksinen før utskrivelse, andre kaller dere inn til helsestasjon eller sykehus i løpet av de første ukene eller månedene.

Hvorfor BCG gis i de første dagene eller ukene

Risikoen for alvorlig TB er størst de første leveårene, særlig under 2 år. Hvis barnet utsettes for smitte tidlig, er det en fordel at vaksinen allerede har begynt å virke.

Ved å gi BCG vaksine nyfødt eller tidlig i spedbarnsalderen:

• Rekker barnet å bygge opp beskyttelse før mye kontakt med storfamilie, reiser og besøk
• Reduseres risikoen for de mest alvorlige formene for TB, som meningitt
• Passer det godt inn i rutinemessige kontroller og besøk på helsestasjonen

I motsetning til mange andre vaksiner er BCG vanligvis én enkelt dose. Når den er gitt og har virket, trenger barnet som regel ikke flere TB-vaksiner.

Det kjente BCG-arret: hva er normalt?

Et av de vanligste spørsmålene handler om BCG arr på overarmen.

BCG gis rett under huden, vanligvis høyt på venstre overarm. Reaksjonen går ofte gjennom typiske faser:

1. Første dager

   • Et lite rødt hevet område oppstår der sprøyten ble satt

2. Etter noen uker

   • Kulen kan bli noe større, ofte med en liten forhøyning i midten
   • Den kan se ut som en liten blemme eller kvise

3. Etter noen uker til måneder

   • Området kan sive litt væske eller få en liten skorpe
   • Til slutt leges det og etterlater et lite rundt arr, gjerne 2-10 mm i diameter

Dette er forventet. Arret er i praksis et tegn på at vaksinen har gitt den reaksjonen den skal.

Unngå:

• Å klemme eller stikke hull på eventuell «blemme»
• Tett tildekking med plaster hvis det ikke er nødvendig
• Kremer eller desinfeksjonsmidler på området uten råd fra helsepersonell

Kontakt lege eller helsestasjon hvis huden blir veldig rød, varm og smertefull, eller det kommer mye puss. De fleste BCG-stikksteder gror fint av seg selv.

Vanlige reaksjoner etter vaksiner til nyfødte

Enten det gjelder vaksiner ved fødsel eller dosene som følger senere i vaksinasjonsprogrammet for spedbarn, er mønsteret på milde bivirkninger ofte likt.

Vanlige og ufarlige reaksjoner kan være:

• Lett feber (opp mot ca. 38 °C), særlig første døgnet
• Rødhet, hevelse eller en liten hard kul der vaksinen ble satt
• Mer gråt, uro eller klengete oppførsel
• Litt redusert matlyst en kort periode
• Uvanlig mye eller lite søvn det første døgnet

Som regel gir dette seg i løpet av 1–2 dager.

Når bør du kontakte lege?

Du kjenner barnet ditt best. Hvis du er urolig eller noe kjennes feil ut, er det alltid greit å ringe fastlege, legevakt på 116 117 eller helsestasjonen for råd.

Som en tommelfingerregel bør du søke hjelp hvis:

• Babyen har høy feber over 38,5 °C som varer mer enn to døgn
• Stikkstedet blir svært rødt, hovent eller tydelig verre i stedet for bedre
• Barnet er uvanlig slapt, vanskelig å vekke eller virker kraftig påvirket
• Du ser tegn til allergisk reaksjon, som:
  • Hevelse i ansikt, lepper eller tunge
  • Pustevansker
  • Utbredt utslett eller elveblest

Alvorlige allergiske reaksjoner etter vaksiner er svært sjeldne, og vaksinasjon gjennomføres på steder der personalet har nødvendig utstyr og kompetanse til å behandle dette raskt.

Hvordan trøste babyen etter vaksinasjon

Ingen foreldre liker å se barnet sitt gråte under et stikk. Heldigvis finnes det enkle grep som kan gjøre det lettere for dere begge.

Måter å roe babyen på:

• Hud mot hud

  • Hold babyen inntil bar hud på brystet etter vaksinen
  • Dette stabiliserer pust, puls og temperatur og virker beroligende

• Amming eller flaske

  • Mange barn roer seg godt ved å få mat under eller rett etter vaksinen
  • Brystmelk inneholder også stoffer som virker smertelindrende og beroligende

• Vugging og bevegelse

  • Gå litt rundt, sitt i en gyngestol, eller bruk bæresele
  • Kjente bevegelser og nærhet hjelper ofte raskt

• Stemmebruk

  • Snakk rolig eller syng, stemmen din er en stor trygghet for barnet

Ved lett feber eller ubehag kan helsestasjon eller lege anbefale paracetamol til spedbarn, særlig sammen med noen av vaksinene som gis senere i programmet. Følg alltid doseringsanbefalingene nøye, og bruk kun preparater beregnet for små barn.

Vanlige bekymringer rundt vaksiner til babyer

«Er det ikke for mange vaksiner på én gang og for tidlig?»

Denne bekymringen dukker ofte opp. Intuitivt kan det høres mye ut, men det stemmer dårlig med hvordan immunforsvaret faktisk fungerer.

Hver dag møter babyens kropp tusenvis av antigener. Antigener er små biter av bakterier, virus, matproteiner, støv og liknende. Fra første stund er babyen omgitt av mikrober på hud, i munn og tarm, og i luften.

Sammenlignet med dette er antall antigener i vaksiner til barn veldig lavt. Moderne vaksiner er mer «rene» enn de som ble brukt tidligere, så selv om antall vaksiner har økt, har det totale antallet antigener i vaksinasjonsprogrammet faktisk gått ned.

Et friskt fullbårent barns immunsystem tåler å håndtere vaksiner samtidig som alle de vanlige påvirkningene, uten å bli «overbelastet».

Vaksineinnhold: er det trygt?

Vaksiner inneholder mer enn bare det stoffet immunsystemet skal gjenkjenne. De kan også inneholde:

• Små mengder hjelpestoffer som konserveringsmidler eller stabilisatorer
• Salter og sukkerarter for å holde riktig surhetsgrad
• Mikrospor av stoffer brukt i produksjonsprosessen

Disse stoffene er til stede i svært små mengder, godt under grenseverdier som settes av myndigheter som Statens legemiddelverk og vurderes faglig av blant annet Folkehelseinstituttet og internasjonale komiteer.

Barn får ofte mye større mengder av de samme stoffene gjennom mat, vann og miljø senere i barndommen. For eksempel kan et glass springvann eller et vanlig måltid inneholde mer av enkelte naturlige komponenter enn en vaksinedose.

Alle vaksiner i det norske vaksinasjonsprogrammet for spedbarn er grundig testet i studier med mange barn før de blir tatt i bruk, og overvåkes fortløpende for sjeldne bivirkninger.

Hvorfor det er uheldig å utsette vaksiner

Noen tenker at det er «tryggere» å vente litt. Det kan føles forsiktig, men gir i realiteten en periode der barnet mangler beskyttelse nettopp i den alderen noen infeksjoner er mest alvorlige.

Eksempler:

• Hepatitt B - Jo lenger et barn som er født av en smittet mor går uten første dose, jo høyere blir risikoen for smitte og kronisk leversykdom.
• Tuberkulose (BCG) - Alvorlig TB, som meningitt, rammer oftere de yngste barna. Tidlig BCG reduserer risikoen for de mest alvorlige forløpene.

Alternative, «egne» vaksinasjonsplaner med spredte doser har ingen dokumentert helsegevinst og anbefales ikke av seriøse fagmiljøer. De fører bare til at barnet er ubeskyttet lenger.

Hvis du er usikker eller engstelig, er det bedre å ta en åpen prat med helsestasjonen eller fastlegen enn å utsette i stillhet. De kan gå gjennom hver vaksine, risiko og nytte for akkurat ditt barn.

Vaksiner i første leveår: hvordan passer nyfødtvaksiner inn?

Vaksiner første måned eller ved fødsel er bare starten på en planlagt beskyttelse.

I Norge ser det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet vanligvis slik ut for første leveår (per i dag, sjekk alltid oppdatert informasjon hos FHI eller helsestasjonen):

• Ved fødsel eller kort tid etter (til utvalgte barn)

  • Hepatitt B vaksine nyfødt (til barn med økt risiko)
  • BCG vaksine nyfødt (til barn med økt TB-risiko, kan også gis litt senere)

• 3 måneder

  • 6-komponentvaksine (difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B)
  • Pneumokokkvaksine

• 5 måneder

  • Andre dose av 6-komponentvaksinen
  • Andre dose pneumokokkvaksine

• 12 måneder

  • Tredje dose 6-komponentvaksine
  • Tredje dose pneumokokkvaksine
  • MMR (meslinger, kusma, røde hunder)

Hepatitt B-beskyttelsen inngår i 6-komponentvaksinen, slik at en eventuell hepatitt B-dose ved fødsel bygges videre på av disse dosene.

Helsestasjonen har alltid oppdatert vaksinasjonsprogram og registrerer alle vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK. Du kan også se programmet og status for barnet ditt via Helsenorge.

Avsluttende tanker

Avgjørelser om vaksiner til nyfødt kan kjennes tunge. Du blir bedt om å gå med på noe som er litt ubehagelig her og nå, for å forebygge sykdommer du ikke ser, og kanskje aldri vil se.

Det er nettopp det som er utfordringen med forebygging. Når vaksiner virker, skjer det ingen dramatisk hendelse du kan se. Ingen hepatitt B som langsomt ødelegger leveren. Ingen tuberkuløs hjernehinnebetennelse hos en ettåring som plutselig slutter å være seg selv. Ingen akuttinnleggelse for noe som kunne vært unngått.

BCG vaksine nyfødt, hepatitt B ved fødsel og resten av vaksinasjonsprogrammet for spedbarn handler ikke om å krysse av på et skjema. Det handler om å gi barnet ditt best mulig sjanse til et langt og friskt liv.

Still spørsmål. Be om forklaringer til du er trygg. Valget om vaksinasjon er en av de mest veldokumenterte måtene du har for å beskytte barnet ditt i den mest sårbare tiden av livet.