Hva gjør du når baby på 3 måneder nekter å amme? Årsaker og praktiske råd

En baby på 3 måneder som plutselig ikke vil ta brystet, er ikke i ferd med å slutte å amme. Babyer slutter vanligvis ikke frivillig med amming før etter 12 måneder. En plutselig endring i denne alderen skyldes derfor nesten alltid en ammingstreik eller et annet ammeproblem. Det kan føles skremmende, særlig hvis babyen tidligere har ammet uten vansker, men en ammingstreik er som regel midlertidig og mulig å løse. Babyen har ikke bestemt seg for å slutte, og du har ikke gjort noe galt.

Det viktigste er å finne ut hva som har endret seg, opprettholde melkeproduksjonen og gjøre ammingen trygg og enkel igjen. Her får du råd om babyen nekter brystet, og hva du kan gjøre når babyen nekter å amme 3 måneder gammel.

Ammingstreik eller avvenning?

Hva er en ammingstreik?

En ammingstreik er når en baby plutselig nekter å amme etter en periode med normal amming. Den ene dagen spiser babyen godt. Den neste dagen tar babyen kanskje tak et øyeblikk, slipper, gråter, strekker seg bakover eller nekter å ta brystet i det hele tatt.

Det plutselige mønsteret er viktig. En ammingstreik er vanligvis:

• Plutselig, ikke gradvis
• Midlertidig, ofte i 2 til 5 dager
• Av og til lengre, opptil 2 uker
• Frustrerende for både babyen og foreldrene
• Knyttet til ubehag, distraksjoner, endret melkestrøm eller andre utløsende faktorer

En baby som har ammingstreik, kan fortsatt søke etter brystet, suge på fingrene, ta utpumpet melk eller virke sulten, men bli sint når du legger babyen til brystet. Det betyr ikke at ammingen er over.

Avvenning skjer gradvis. Ammingene blir færre over tid, og barnet erstatter litt etter litt brystmelk med annen mat og drikke. En baby på 3 måneder er ikke utviklingsmessig klar til å ta en slik beslutning. Hvis du tenker «Hvorfor vil ikke babyen amme?», bør du først vurdere ammingstreik eller andre ammeproblemer.

Hvorfor kan en baby på 3 måneder nekte brystet?

1. Babyen blir plutselig lett distrahert

Rundt 3 måneder blir babyen mye mer oppmerksom på verden rundt seg. Ansikter, stemmer, lys, hunden som går forbi, en mobiltelefon som vibrerer eller et søsken i rommet kan virke mer interessant enn maten.

Dette er typisk når babyen blir distrahert ved amming. Babyen tar kanskje tak, suger noen ganger og slipper så for å se eller lytte etter noe. Når du prøver å legge babyen til igjen, begynner babyen å gråte. Babyen kan virke sulten, men klarer ikke å roe seg nok til å spise.

Det handler ikke om stahet. Babyen oppdager verden og har ennå ikke lært å stenge ute alt som skjer rundt.

2. Melken kommer for raskt eller for sakte

Endringer i utdrivningsrefleksen kan gjøre ammingen ubehagelig eller frustrerende.

Rask melkestrøm

Ved kraftig utdrivning kan melken sprute eller renne svært raskt i starten av ammingen. Babyen kan da:

• Sette i halsen, hoste eller harke
• Slippe brystet sint
• Bite eller klemme rundt brystknoppen
• Gråte kort tid etter at babyen har tatt tak
• Virke anspent eller overveldet i begynnelsen av måltidet

Rask melkestrøm er særlig vanlig når brystene er svært fulle, du har mye melk, eller babyen har begynt å sove lengre sammenhengende perioder.

Prøv en tilbakelent ammestilling, der babyen ligger med magen ned mot kroppen din. Tyngdekraften kan bremse melkestrømmen. Du kan også håndmelke eller pumpe i omtrent ett minutt før du legger til babyen, slik at den kraftigste strålen går i en klut. Unngå å pumpe ut store mengder før hver amming med mindre du har fått råd om det av en ammeveileder eller helsepersonell. Ekstra pumping kan ellers øke overproduksjonen.

Langsom melkestrøm

Noen ganger er problemet det motsatte. Babyen tar tak, men blir utålmodig mens den venter på at melken skal begynne å renne. Det kan skje etter en stressende dag, når du er svært sliten, hvis det går lenge mellom ammingene eller hvis babyen er vant til flaske.

Fra en flaske kommer melken ofte med en gang og i et jevnere tempo. Ved brystet varierer melkestrømmen naturlig. En baby som er vant til rask flyt, kan oppleve ammingen som for krevende.

Brystmassasje, varme på brystet, rolig pust og noen minutter med hud mot hud kan hjelpe utdrivningsrefleksen i gang. Prøv også forsiktig brystkompresjon mens babyen suger. Hvis babyen allerede er svært opprørt, bør du roe babyen først i stedet for å forsøke å legge til flere ganger.

3. Sykdom gjør ammingen vond eller vanskelig

En baby som ikke er i form, kan nekte brystet selv om babyen er sulten. Selve ammestillingen eller det å svelge kan gjøre enkelte sykdommer ekstra ubehagelige.

Mulige årsaker er:

• Ørebetennelse: Det kan gjøre vondt å ligge i den vanlige ammestillingen eller å svelge. Babyen kan gråte når du legger den på én side, men spise bedre oppreist.
• Tett nese: Babyer må kunne puste gjennom nesen mens de ammer. Nesetetthet gjør det vanskelig å suge, svelge og puste samtidig.
• Trøske: Hvite flekker i munnen som ikke lett kan tørkes bort, kan skyldes trøske. Munnslimhinnen kan være sår, slik at det gjør vondt å suge.
• Sår hals: En forkjølelse eller virusinfeksjon kan gjøre det ubehagelig å svelge.

Se etter feber, færre våte bleier, uvanlig søvnighet, tett nese, flekker i munnen, hoste eller tydelig endret oppførsel. En baby som virker syk, bør vurderes av lege eller annet helsepersonell. Når ubehaget behandles, går det ofte lettere å amme igjen.

Hvis babyen er tett i nesen, kan du spørre helsestasjonen, fastlegen eller apoteket om saltvannsdråper og trygg rensing av nesen. Ikke bruk reseptfrie forkjølelsesmidler til spedbarn uten at lege har anbefalt det.

4. Tidlige tegn på tannfrembrudd

Den første tannen kommer som regel rundt 6-månedersalderen, men ømt tannkjøtt og trykk i munnen kan begynne tidligere. En baby på 3 måneder kan sikle mye, tygge på hendene, gni tannkjøttet og bli mer urolig ved brystet.

Suging kan legge press på ømt tannkjøtt. Babyen kan ta tak, suge kort og så slippe brystet og gråte. En ren, avkjølt bitering kan virke lindrende før ammingen. Unngå bedøvende gel eller andre tannprodukter med mindre helsepersonell anbefaler det, siden enkelte produkter ikke er trygge for små babyer.

5. Melken smaker annerledes

Smaken på brystmelken kan endre seg litt når kroppen eller rutinene dine forandrer seg. De fleste babyer merker ikke dette, men noen kan reagere midlertidig.

Mulige årsaker er:

• Hard fysisk aktivitet, som kortvarig kan påvirke melkesmaken
• At menstruasjonen kommer tilbake og hormonene endrer seg
• Enkelte medisiner
• Matvarer eller kosttilskudd med sterk smak

Du trenger vanligvis ikke å slutte å spise bestemte matvarer eller unngå trening. Hvis ammingen ble vanskelig kort tid etter at du begynte med en ny medisin, et nytt kosttilskudd eller en større kostholdsendring, bør du snakke med lege, jordmor, helsesykepleier eller ammeveileder. Ikke slutt med foreskrevne medisiner uten medisinsk råd.

6. Preferanse for flaske og rask melkestrøm

Hvis babyen får flaske regelmessig, kan den raske og jevne melkestrømmen gjøre brystet mer krevende. Ved brystet kan melken renne sakte i starten, øke når utdrivningen kommer og deretter avta igjen. Flasken kan derfor virke enklere.

Dette kalles ofte flytpreferanse, ikke egentlig sugeforvirring. Utfordringen handler som regel om forskjellen i hastighet og innsats, ikke om at babyen ikke vet forskjell på bryst og flaskesmokk.

Når flaske er nødvendig, kan du bruke flaskemating i babyens tempo. Hold flasken mer vannrett, ta jevnlige pauser og bruk en smokk med langsom gjennomstrømning når det passer. Da blir opplevelsen mer lik amming, og melken renner ikke for raskt inn i munnen.

Hvordan få babyen til å amme igjen

Når babyen nekter, er det lett å prøve om og om igjen. Det er forståelig, men gjentatte forsøk med press kan gjøre en midlertidig utfordring til en kamp. Målet er å gjøre brystet til et rolig og kjent sted igjen.

Gjør rommet kjedelig

Demp inntrykkene rundt dere. Prøv et mørkt og stille rom, slå av TV-en og legg bort mobilen. Et bad med dempet belysning kan faktisk fungere godt. Det er kanskje ikke den mest koselige ammestunden, men færre syns- og lydinntrykk gjør det lettere for babyen å konsentrere seg.

Dette kan være et godt råd når babyen nekter å amme 3 måneder gammel fordi alt rundt er mer spennende enn maten.

Tilby brystet når babyen er søvnig

Søvnige babyer dier ofte mer instinktivt. Prøv å tilby brystet:

• Når babyen så vidt begynner å våkne etter en lur
• Når babyen er døsig før innsovning
• Ved oppvåkning om natten
• Etter at babyen har roet seg i armene dine, før den blir veldig sulten

Ikke vent til babyen gråter intenst. En fortvilet baby har ofte mindre tålmodighet til å finne taket og vente på melkestrømmen.

Bruk mye hud mot hud

Ta av babyens klær, slik at babyen bare har bleie på, og legg den mot den bare overkroppen din. Dekk dere med et lett teppe ved behov. Ikke legg automatisk brystet inn i munnen med en gang.

La babyen hvile, lukte på deg og bevege seg mot brystet. Når babyen får utforske i sitt eget tempo, kan de naturlige søker- og sugerefleksene komme tilbake. Hud mot hud kan også senke stressnivået hos dere begge. Du kan gjøre dette mens du leser, ser på et rolig program eller bare sitter sammen i sengen.

Prøv bevegelse

Noen babyer tar lettere tak når kroppen er i bevegelse. Du kan prøve:

• Å gynge rolig i en stol
• Å gå sakte rundt i rommet
• Forsiktig vugging
• Å svaie mens du holder babyen oppreist

Bevegelse kan roe en baby som er overstimulert eller frustrert. Når babyen slapper mer av, kan du tilby brystet uten å stoppe brått.

Bytt ammestilling

En stilling som fungerte forrige uke, kan plutselig føles ubehagelig eller bli for stimulerende. Prøv for eksempel:

• Amming liggende på siden
• En tilbakelent ammestilling
• Oppreist stilling, også kalt koalastilling
• Amming mens du går eller vugger forsiktig
• Å holde babyen på motsatt side av det du pleier

Sideliggende amming kan være bedre hvis babyen har vondt i øret og ikke liker trykk på den ene siden. Tilbakelent amming kan hjelpe ved rask melkestrøm. Når du lurer på hvordan få babyen til å amme, kan det være mer effektivt å endre hele kroppsstillingen enn å justere babyens munn igjen og igjen.

Tving aldri babyen til brystet

Ikke press hodet mot brystet, hold ansiktet på plass eller fortsett å føre brystknoppen inn i munnen når babyen gråter. Det øker ofte motstanden.

Ta heller en pause. Hold babyen oppreist, kos, gå litt rundt eller bruk hud mot hud. Prøv igjen senere. Tilby brystet ofte, men uten press. Flere korte og rolige forsøk er bedre enn én lang kamp.

Slik opprettholder du melkeproduksjonen under en ammingstreik

En ammingstreik kan føre til mindre tømming av brystene, og melkeproduksjonen kan derfor synke raskt. Pump omtrent hver 2. til 3. time, tilsvarende omtrent så ofte som babyen vanligvis ville ha spist. Det bidrar til å holde produksjonen i gang og forebygger smertefull spreng.

En praktisk plan kan se slik ut:

1. Tilby brystet når babyen er rolig eller søvnig.
2. Hvis babyen nekter, avslutt før situasjonen blir en kamp.
3. Pump for å erstatte måltidet som ikke ble gjennomført.
4. Gi den utpumpede melken hvis babyen trenger mat.
5. Prøv igjen ved neste rolige anledning.

Hvis babyen ikke vil amme i det hele tatt, kan utpumpet melk gis med kopp, sondemateringssprøyte eller flaske med langsom gjennomstrømning. En ammeveileder eller helsesykepleier kan vise deg hvordan du gir melk trygt med kopp eller sprøyte, og hvordan du bruker flasken i babyens tempo. Hell aldri melk direkte inn i munnen på babyen, og la ikke babyen være alene med en kopp.

Det kan være følelsesmessig vanskelig å pumpe når du egentlig bare ønsker å amme direkte. Likevel er dette en midlertidig måte å beskytte melkeproduksjonen på, ikke et tegn på at ammingen har mislyktes.

Når bør du søke hjelp og gi tillegg?

De fleste tilfeller av ammingstreik går over i løpet av noen dager, men nok væske og næring kommer først. Ta kontakt med helsestasjon, fastlege, legevakt eller ammeveileder hvis:

• Babyen har færre enn 6 våte bleier i løpet av 24 timer
• Ammingstreiken varer mer enn 3 til 4 dager, og babyen får i seg svært lite melk
• Babyen virker slapp, uvanlig søvnig, vanskelig å vekke eller svak
• Det er tegn på dehydrering, som tørr munn, svært mørk urin eller tydelig færre våte bleier
• Babyen har feber, pustevansker, vedvarende oppkast eller ser ut til å ha smerter

Utpumpet brystmelk kan være nødvendig mens dere finner årsaken til at babyen nekter brystet. Helsepersonell kan også anbefale morsmelkerstatning hvis du ikke får pumpet ut nok melk, eller hvis babyen fortsatt får i seg for lite. Tillegg er et sikkerhetstiltak, ikke et nederlag. Fortsett å pumpe hvis du ønsker å amme videre.

Kort oppsummert

En baby som nekter å amme ved 3 måneder, har som regel en ammingstreik og er ikke i ferd med å slutte å amme. Distraksjoner, endret melkestrøm, sykdom, ømt tannkjøtt, annerledes melkesmak eller en preferanse for flaskens flyt kan være årsaker til at babyen nekter å amme.

Prøv et stille rom, tilby brystet når babyen er søvnig, bruk hud mot hud og test ulike ammestillinger og litt bevegelse. Ikke press babyen til å ta tak. Pump hver 2. til 3. time mens streiken varer. Med ro, tid og støtte begynner de fleste babyer å amme igjen.

Hvis du er usikker på hva gjør jeg hvis babyen nekter brystet, bør du ikke vente til du er helt utslitt og bekymret. En erfaren ammeveileder kan observere en amming, vurdere sugetak og melkestrøm og hjelpe deg med konkrete løsninger ved ammeproblemer. Helsestasjonen kan også gi gode ammetips for nybakte mødre og råd om hvordan få babyen til å amme igjen.