Slik går du tilbake til jobb mens du ammer - pumpeplan, fryselager og flasketips

Å gå tilbake til jobb mens du ammer, kan føles som et puslespill med mange brikker: melkepumpe, barnehagestart, søvnunderskudd, møter og følelser som kommer litt på samme tid. Du trenger ikke ha alt på plass den første dagen. Med litt planlegging, en pumpeplan som faktisk passer hverdagen din, og realistiske forventninger til de første ukene, blir overgangen ofte lettere.

Målet er ikke et perfekt system. Målet er at babyen får mat, at melkeproduksjonen holdes i gang, og at dere har litt slingringsmonn for livet slik det faktisk er. Forsinket buss, møte som drar ut, forkjølelse i barnehagen og en pumpedel som blir liggende på kjøkkenbenken. Det skjer.

Når bør du begynne å forberede deg på amming og jobb?

For de fleste er det passe å begynne å forberede seg til jobb etter fødsel 2 til 4 uker før oppstart. Da får du testet rutiner uten at den siste tiden i permisjon blir et prosjekt med militær presisjon.

Har du en fast dato for oppstart, kan du telle bakover og tenke gjennom:

• Når barnet skal begynne i barnehage eller være hos annen omsorgsperson
• Hvor lang reisevei du har til og fra jobb
• Om du jobber hele dager, turnus, deltid eller hjemmefra enkelte dager
• Hvor du kan pumpe på jobb
• Hvem som skal mate barnet mens du er borte
• Om dere trenger å innføre flaske før oppstart

Du trenger vanligvis ikke å begynne med pumping helt fra fødselen av, med mindre det er en medisinsk grunn eller dere har utfordringer med ammingen. Den første tiden handler mest om å bli kjent med hverandre, amme etter barnets behov og la melkeproduksjonen stabilisere seg.

Når ammingen kjennes godt etablert, ofte etter 4 til 6 uker, opplever mange at det er enklere å legge inn én kort pumpeøkt om dagen.

Noen babyer tar overgangen til flaske og barnehage med stor ro. Andre har sterke meninger. Ved å starte litt før, får dere tid til å prøve dere frem uten panikk.

Slik bygger du opp et fryselager med brystmelk uten å overdrive

Uttrykket «fryselager» kan gi inntrykk av at fryseren må være fylt med sirlig merkede melkeposer. Det kan være praktisk, men det er ikke nødvendig.

Du trenger ikke et enormt lager før du skal tilbake på jobb. Når du er på jobb, pumper du som regel melk som erstatter måltidene barnet får mens dere er fra hverandre. Lageret er først og fremst en liten sikkerhet for de første dagene, en forsinket pumpeøkt eller melk som dessverre blir sølt.

Beste tidspunkt å pumpe

For mange er det beste tidspunktet å pumpe etter dagens første amming. Melkemengden er ofte størst tidlig på dagen, og barnet tar kanskje bare ett bryst ved morgenmåltidet.

Prøv å pumpe etter første morgenmåltid én gang om dagen. I starten kan det komme små mengder, og det er helt normalt. Hvis det fungerer for deg, kan du sikte mot omtrent 30 til 60 ml ekstra per økt. Noen dager får du mer, andre dager mindre.

Mengden du får ut med melkepumpe, sier ikke nødvendigvis noe om hvor mye melk du har. Mange barn er langt mer effektive enn en pumpe.

En enkel rutine kan se slik ut:

1. Amm barnet etter at dere har våknet.
2. Pump i 10 til 15 minutter etter ammingen, eller mens barnet ammer på det andre brystet hvis det føles greit.
3. Sett melken raskt i kjøleskap eller frys den.
4. Gjenta daglig i én til to uker.

Med jevn pumping er 1 til 2 uker ofte nok til å bygge opp en liten buffer. Noen få porsjoner kan gjøre den første arbeidsuken betydelig roligere.

Hvor mye brystmelk bør du lagre?

Hvor mye brystmelk du bør ha klart, er et vanlig spørsmål når du skal tilbake til jobb etter fødsel. Et fornuftig utgangspunkt er melk nok til én hel dag borte fra barnet, pluss litt ekstra.

Drikker barnet vanligvis tre flasker mens du er på jobb, kan du for eksempel ha nok til disse måltidene og én ekstra flaske. Deretter kan barnehagen eller den som passer barnet, bruke melken du pumpet dagen før som løpende forsyning.

Det er ofte smart å fryse brystmelk i små porsjoner, for eksempel 60 ml, 90 ml eller 120 ml, avhengig av hva barnet vanligvis drikker. Da blir det mindre svinn. Oppvarmet melk som barnet har drukket av, har begrenset holdbarhet.

For råd om hvordan du trygt skal lagre brystmelk, følg anbefalingene fra Helsenorge, helsestasjonen eller Helsedirektoratet. Merk hver beholder med:

• Datoen melken ble pumpet
• Mengde i milliliter
• Barnets navn, dersom melken skal til barnehagen
• Eventuelle opplysninger barnehagen trenger om allergier eller kosthold

Oppbevar melken innerst i kjøleskapet eller fryseren, ikke i døren. Temperaturen er som regel jevnere der.

Slik innfører du flaske til et barn som ammes

Mange lurer på når introdusere flaske til et barn som ammes. Et vanlig råd er å vente til barnet er rundt 4 til 6 uker, og ammingen fungerer godt. Enkelte barn tar flaske med én gang. Andre ser ut til å oppfatte hele flasken som en personlig fornærmelse.

Avvisning betyr ikke at noe er galt.

Dette kan gjøre flaskepøvingen lettere:

• La en annen person gi flasken. Mange babyer kjenner lukten av mor og foretrekker brystet når hun er i nærheten.
• Velg et rolig tidspunkt når barnet er sultent, men ikke veldig frustrert.
• Hold barnet litt oppreist.
• Bruk gjerne langsom flaskemating, med pauser underveis, slik at melkestrømmen ikke blir for kraftig.
• Start med en smokk med langsom gjennomstrømning.
• Prøv ulike flasker eller smokker hvis barnet protesterer.
• Fortsett å tilby flaske jevnlig, også etter at det har gått bra én gang, slik at barnet beholder vanen.

Dere kan begynne med en liten flaske hver dag eller annenhver dag. Det er ikke nødvendig å bytte ut mange amminger på én gang. Målet er at flasken skal føles kjent.

Noen barn vil ha melken litt varmere enn romtemperatur. Andre drikker den kald. Babyer har, som resten av familien, egne preferanser.

Hvis barnet konsekvent nekter flaske og oppstartsdatoen nærmer seg, kan du snakke med helsestasjonen, en ammeveileder, jordmor eller fastlegen. Noen ganger er det en liten justering som skal til.

Lag en pumpeplan for arbeidsdagen

En fast plan for å pumpe på jobb bidrar til å holde melkeproduksjonen i gang og kan forebygge spreng og ubehag. Som hovedregel kan du prøve å pumpe omtrent hver tredje time, eller omtrent når barnet vanligvis ville ha ammet.

Hvis barnet vanligvis ammer klokken 07, 10, 13 og 16, kan en arbeidsdag inneholde pumpeøkter rundt klokken 10, 13 og 16. Du kan amme før dere drar hjemmefra, og igjen når dere kommer hjem.

Den nøyaktige rytmen avhenger av jobben din. En lærer må kanskje bruke friminutt eller en ledig time. En sykepleier i turnus trenger ofte å planlegge rundt rapport og pasientoppgaver. Jobber du hjemmefra, kan det hende du kan amme direkte i lunsjpausen. Det finnes ikke én løsning som passer alle.

Eksempel på pumpeplan før og etter jobbstart

Før første arbeidsdag kan det være nyttig å skissere en sannsynlig rutine.

En dobbel elektrisk melkepumpe kan spare mye tid, særlig hvis du skal pumpe flere ganger i løpet av dagen. Selve pumpingen tar ofte 15 til 20 minutter, men regn også med litt tid til montering, oppbevaring og rengjøring.

Legg pumpeøktene inn i arbeidskalenderen før du kommer tilbake. Behandle dem som avtaler. Du ville ikke stadig droppet en nødvendig helsetime på grunn av et møte som kunne vært flyttet. Pumping fortjener samme plass.

Slik pumper du på jobb: Praktisk utstyr og oppbevaring

De første gangene du skal pumpe på jobb, kan det føles litt uvant. Etter hvert blir det bare en del av dagen, på linje med å fylle vannflasken eller sjekke e-post.

Et praktisk pumpesett til jobb kan inneholde:

• Melkepumpe med lader, batterier eller powerbank ved behov
• Brysttrakter og ekstra ventiler eller membraner
• Flasker eller poser for oppbevaring av brystmelk
• Kjølebag med kjøleelementer
• Etiketter og vannfast tusj
• Ammeinnlegg
• Pumpe-BH eller annen handsfree-løsning
• En liten pose til brukte pumpedeler
• En ekstra overdel, i tilfelle lekkasje
• Bilde eller en kort video av barnet

En handsfree-BH kan være svært nyttig. Da kan du spise lunsj, svare på en e-post eller bare sitte med hendene fri mens pumpen går. Ikke særlig glamorøst, men veldig praktisk.

Oppbevaring av brystmelk på jobb

Når du har pumpet, heller du melken over i rene flasker eller oppbevaringsposer, merker dem og setter dem i kjøleskap dersom det er tilgjengelig. Har du ikke tilgang til et egnet kjøleskap, kan melken oppbevares i en kjølebag med frosne kjøleelementer til du kommer hjem.

Hold kjølebagen lukket så mye som mulig. Ta melken med hjem rett etter arbeidsdagen, og sett den i kjøleskap eller fryser i tråd med gjeldende råd om å lagre brystmelk.

Deler du kjøleskap med andre på arbeidsplassen, kan du legge den merkede melken i en ugjennomsiktig pose eller boks hvis det føles mer komfortabelt. Du skylder ingen en forklaring.

Pumperommet betyr noe

Du trenger tilgang til et privat og rent rom med strømuttak. Et toalett er ikke et egnet rom for pumping. Det er verken hygienisk eller rimelig å måtte tilberede mat til barnet sitt der.

Spør gjerne før du kommer tilbake på jobb:

• Finnes det et privat rom som kan låses?
• Er det stol, bord og strømuttak der?
• Er det kjøleskap i nærheten?
• Kan rommet reserveres til faste tider?
• Hvem kontakter du hvis rommet er opptatt eller utilgjengelig?

Slike praktiske detaljer kan være forskjellen på en overkommelig og en stressende tirsdag.

Slik tar du vare på melkeproduksjonen i overgangen

Kroppen kan bruke en uke eller to på å venne seg til den nye rytmen. Enkelte merker en midlertidig nedgang i melkemengden etter jobbstart, særlig hvis pumpeøktene blir korte, stressende eller ofte faller bort.

Amm gjerne så mye dere ønsker når dere er sammen. En nyttig rytme kan være å:

• Amm før levering i barnehagen
• Amm kort tid etter henting
• Tilby amming på ettermiddag, kveld og natt etter barnets behov
• Amm fritt og responsivt på fridager

Ammingen i helgene kan føles intensiv i starten. Barnet vil kanskje amme oftere etter å ha vært borte fra deg i løpet av uken. Dette er ofte helt normalt og kan være barnets måte å hente inn nærhet på, ikke et tegn på at melken er borte.

Merker du at det kommer mindre melk ved pumping, kan du teste en ekstra økt i en periode. Du kan pumpe etter morgenamming, legge inn en kort økt på kvelden eller pumpe noen minutter etter at barnet har ammet. Sjekk også pumpedelene. Slitte ventiler eller membraner kan redusere suget uten at det er så lett å oppdage.

Nok mat, drikke og hvile når det er mulig kan gjøre hverdagen lettere, men det finnes ikke kjeks, te eller kosttilskudd som erstatter hyppig og effektiv tømming av brystet. Det som først og fremst holder produksjonen oppe, er regelmessig amming eller pumping.

Den følelsesmessige forberedelsen: Delen som ikke får plass på en sjekkliste

Det er normalt å grue seg til å være borte fra barnet. Du kan glede deg til å bruke voksenhjernen igjen, sette pris på en kopp kaffe som fortsatt er varm, bli lei deg ved levering og samtidig kjenne på lettelse. Flere følelser kan være sanne samtidig.

Den første morgenen kan være tøff. Pakk vesken kvelden før, beregn ekstra god tid og senk forventningene. Dette er nytt for dere begge.

Noen opplever at bilde eller video av barnet gjør det lettere å få utdrivningsrefleks når de pumper på jobb. En body eller koseklut som lukter av barnet, kan også hjelpe. Den kan riktignok utløse noen tårer første gangen. Det går helt fint.

Det blir lettere. Ikke nødvendigvis med én gang, og ikke alltid helt jevnt, men rutinene blir etter hvert kjent. Du lærer hvilke møter som alltid trekker ut, hvilke pumpeøkter som må skjermes, og hvor mange ekstra ammeinnlegg som bør ligge i skrivebordsskuffen.

Kjenn rettighetene dine ved amming på jobb

I Norge har du rettigheter når du ammer og er i arbeid. Rettigheter ved amming på jobb er regulert i arbeidsmiljøloven. Du kan kreve den tiden du trenger for å amme barnet, minst en halv time to ganger daglig eller redusert arbeidstid med inntil én time per dag.

Ved arbeidsdager på sju timer eller mer har du som hovedregel rett til lønn i inntil én time ammefri det første året barnet lever. Det kan være egne ordninger gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, så sjekk hva som gjelder på din arbeidsplass. Arbeidstilsynet har oppdatert informasjon om ammefri og arbeidsmiljø, og tillitsvalgt eller fagforening kan også være gode støttespillere.

Arbeidsgiver skal dessuten vurdere behovet for tilrettelegging for gravide og ammende arbeidstakere. Det kan handle om pauser, et egnet rom for pumping, tilgang til kjøleskap og tilpasning av arbeidsoppgaver dersom arbeidsmiljøet innebærer risiko.

Vær tydelig og konkret når du snakker med lederen din. Du kan for eksempel si:

«Jeg kommer til å ha behov for å pumpe brystmelk omtrent hver tredje time i løpet av arbeidsdagen. Før jeg starter, ønsker jeg å avklare pauser og tilgang til et privat rom med strømuttak.»

Du ber ikke om særbehandling. Du planlegger for et normalt behov knyttet til helse og ernæring for barnet ditt.

En rolig plan for overgangen

Hvis jobben og barnehageplassen tillater det, kan det være fint å trappe opp gradvis. Den første uken trenger ikke være alt eller ingenting.

Uke 1: Halve dager hvis mulig

Start med halve dager eller kortere vakter dersom dere har mulighet. Da får barnet tid til å bli vant til flaske og barnehage, samtidig som du blir kjent med hvordan det er å pumpe utenfor hjemmet.

Uke 2: Øk litt etter litt

Gå gradvis over til lengre dager, kanskje med én eller to timer ekstra av gangen. Hold på pumpeplanen selv om arbeidstidene fortsatt varierer.

Uke 3 og videre: Juster rutinene

På dette tidspunktet har dere ofte et tydeligere bilde av hva som fungerer. Kanskje må første pumpeøkt komme tidligere. Kanskje trenger du et ekstra sett med pumpedeler i vesken. Kanskje drikker barnet mindre i barnehagen enn forventet og tar igjen noe av ammingen på kvelden.

Det er helt normalt. Pumpetips for ammende mødre kan være nyttige, men erfaringene fra din egen hverdag er den beste veiviseren.

Å kombinere amming, melkepumpe og jobb er en overgang, ikke en prøve du kan stryke på. Pakk utstyret, bygg opp en liten melkebuffer, øv på flaske og verne om tiden du trenger til pumping. Gi deg selv rom til å lære underveis.